– Bærekraft er en kilde til innovasjon

Orklas nye «Naturli Café»  åpner øynene for plantebasert mat. Orkla er en ledende leverandør til dagligvarehandel, storhusholdning, faghandel, apotek og bakerimarkedet, med virksomhet i mer enn 20 land. Omsetningen i 2019 var på 43,6 milliarder kroner. Antall ansatte på Oslo-kontoret er rundt 900.

– Stadig flere ønsker å endre kostholdet og velge produkter som er bra for klima og miljø.

Det sier Ellen Behrens, som er bærekraftssjef i Orkla, hvor de jobber målrettet med å utvikle nye løsninger som er bra for miljøet og verdsatt av forbrukerne. På den måten går bærekraft og lønnsomhet hånd i hånd.

Vi runder en sving, og i store, røde bokstaver står Orkla-logoen utenfor den 16 etasjer høye bygningen på Skøyen. Det er rundt et år siden bedriften byttet kontorer til det de kaller en kilde til inspirasjon. Solceller i tak og rekkverk, sedumtak, sykkelvask og 600 plasser til sykkelparkering er noen av klimatiltakene bygget har å tilby.

– Vi ønsker å engasjere hele organisasjonen for å gjøre bærekraft til en integrert del av måten vi jobber på, forteller Behrens.

Summingen av mennesker siver ut mellom de nye byggene. Naturli Café ligger mellom de store, lysegrå byggene, og gjennom vinduene er det vanskelig å unngå å se de frodige plantene og lange køen med mennesker. I dag er det litt over en uke siden kaféen åpnet, og det har vært stor pågang. Naturli drives av ernæringsfysiolog Pernille Hellkås, og i tillegg til å være en kafé, er den også et innovasjonssenter for å teste nye produkter.

Behrens åpner opp døren til kaféen, og lukten av nytraktet kaffe slår mot oss.

– Kaféen er åpen for alle, og skal fungere som et møtested for folk som er opptatt av en sunn og klimavennlig livsstil, sier Behrens. Hun forteller at de tidlig forstod forretningspotensialet i bærekraft.

 

Café Naturli åpnet dørene 17. august i år.

 

Satser på planter

– Bærekraftsutfordringene medfører ansvar for næringslivet, vi må bidra til å løse de problemene som er knyttet til vår egen verdikjede. Samtidig ser vi bærekraft som en viktig kilde til innovasjon og mer konkurransedyktige produkter, mener Behrens.

Orklas to største veganske merkevarer, Anamma og Naturli, gav i 2019 en omsetning på rundt 500 millioner norske kroner – en vekst på 40 prosent fra året før. I oktober 2019 spådde Nordea Markets kraftig vekst for merkene fremover.

– Vi har identifisert noen spesifikke vekstmuligheter, og plantebaserte matvarer er et av områdene vi satser på. Undersøkelser viser at rundt 6 av 10 er villige til å spise mindre kjøtt for å redusere klimapåvirkningen, forklarer Behrens.

 

Bidrar til Parisavtalen

For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, er det anslått at alle sektorer må halvere sine klimagassutslipp de neste ti årene. Orkla har satt klimamål som har blitt godkjent av Science Based Target initiative (SBTi) som er 63 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2025 og 77 prosent reduksjon innen 2040. Dette innebærer at de tar sin andel av de utslippskuttene som må skje, og er i full gang med arbeidet.

 

De siste fem årene har bedriften redusert klimagassutslippene fra egen virksomhet med mer enn 50 prosent.

– Vi må ta innover oss at klimaendringene og utfordringene i økosystemene kommer til å påvirke oss alle, og bidra til den omstillingen verden trenger, mener Behrens.

Det gjelder også bedriftene. Orkla har i lang tid vært opptatt av å ivareta sitt samfunnsansvar, ved å adressere viktige problemstillinger knyttet til produksjon av råvarer og egen produksjon og drift.

 

Nye samarbeid for en sirkulær verdikjede

I 2017 satte Orkla langsiktige bærekraftsmål frem mot 2025, og ambisjonen er å være et ledende selskap på dette området. For å kunne tilby bærekraftige mat- og dagligvarer må de i tillegg til klimapåvirkningen også håndtere bærekraftsutfordringer knyttet til emballasje og råvarer.

– For å hindre plastforsøpling jobber vi sammen med emballasjeleverandørene våre, i tillegg til eksterne fagfolk, for å utvikle nye emballasjematerialer. Disse kan være både enklere å gjenvinne og basert på alternative råvarer fra fornybare ressurser. Samtidig forsøker vi å bidra til mer sirkulære verdikjeder, forklarer Behrens.

Orkla har gått inn i flere samarbeid, både i Norge og internasjonalt, med andre selskaper, organisasjoner og forskningsinstitusjoner innenfor verdikjeden for emballasje. Blant annet har Behrens ledet Forum for sirkulær plastemballasje, som i 2019 utarbeidet et veikart for hvilke endringer som må skje både i infrastruktur og emballasjeutvikling for å nå de gjenvinningsmålene som EU har satt.

– Visjonen er at all brukt emballasje gjenvinnes og blir til råvare som brukes i nye produkter, sier Behrens.

Medlem i UN global Compact

Orkla har vært medlem i UN Global Compact siden 2005, og er aktive i løsningsplattformene for sirkulære og karbonnøytrale forretningsmodeller og havplattformen.

– Bærekraftsutfordringene er komplekse og krever samarbeid. Jeg håper at vi gjennom løsningsplattformene lykkes i å etablere konkrete samarbeidsprosjekter på noen viktige områder, sier Behrens.

Hun forteller at kunnskapen de har tilegnet seg gjennom de norske plattformene vil bli delt med Orklas selskaper i andre land.

 

Bærekraft = business

Skal vi løse de store komplekse utfordringene verden står ovenfor er det avgjørende med internasjonalt samarbeid på tvers. Vi i UN Global Compact mener at Orkla er et godt eksempel på hvordan næringslivet gjennom samarbeid med andre kan bidra til gode bærekraftige løsninger som også er lønnsomt for bedriften.

 

FLERE HISTORIER

Fremtidens næringsliv: Fra krise til rå innovasjonskraft

Skal vi møte krisene vi nå står i på en bærekraftig og fremtidsrettet måte, trenger vi en langtidsplan for å finansiere det grønne skiftet. Samtidig må næringslivet levere løsningene som tar oss inn i fremtiden.

 

Klimaendringer og koronapandemi byr på uendelige utfordringer for både menneskeheten og kloden vår. Samtidig peker stadig flere organisasjoner, politikere og næringslivsaktører på alle mulighetene for ny industri og verdiskapning, som de to krisene gir. Dette kommer imidlertid ikke av seg selv.

Agenda Magasins podkast På den andre siden har i sommer vært en viktig kilde til inspirasjon for oss i FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, UN Global Compact Norge. Vi  se på krisene som muligheter, sikre systemtenkning og fellesskap, forskning og innovasjonskraft, for å bygge fremtidens næringsliv.

 

”Bærekraftsmålene kan gi forretningsutvikling med en verdi i størrelsesorden tolv tusen milliarder dollar”.

Klisjeforestillingen om EU er at unionen styrker og utvikler seg som en direkte konsekvens av kriser. EUs retning når det gjelder kombinasjonen klimakrise og korona, kan tyde på at det også vil gjelde denne gangen.

Men det samme er samtidig sant også for norsk næringsliv og finans. Klima- og bærekraftskrisen er allerede vår tids største businessmulighet. Bærekraftsmålene kan gi forretningsutvikling med en verdi i størrelsesorden tolv tusen milliarder dollar.

 

Krise som mulighet

I podkasten peker gründer Runar Eggesvik og astrofysiker Erik Newth på at kriser fostrer innovasjon og vekst. De løfter fram alle mulighetene pandemien og klimakrisen kan gi. De peker på at krisene vil gi nye ideer, entreprenørskap og arbeidsplasser i næringslivet. Norsk næringsliv er vant til omstilling, og dermed godt rustet til å utnytte disse mulighetene.

Pandemien har også gitt politikerne anledning til å gire opp det grønne og bærekraftige skiftet. Skal vi få til skiftet, og ta i bruk alle forretningsmulighetene, krever det imidlertid ikke bare politisk handling. Vi må også bygge det nye næringslivet megabite for megabite.

 

”Da EU bevilget omstillingsmidler til næringslivet, delte Norge ut krisepakker”.

 

I podkasten sier Katherine Richardson fra universitetet i København at systemtenkning er vårt siste håp. Samtidig mener hun at vi står ved et positivt vippepunkt: 2019 var året da pendelen svingte i riktig retning.

NTNUs Aksel Tjora snakker i en annen episode om det livsnødvendige fellesskapet, som vi er avhengig av for å komme oss gjennom krisene. Man skulle nesten tro Europeiske politikere har lyttet til Tjora, for nå griper de villig både klima- og koronakrisene for å skape systematisk endring og finansiell opptrapping.

 

Systemtenkning og livsnødvendig fellesskap

Ikke bare har EUs politikere lansert en rekke politiske rammeverk som strategi for sirkulærøkonomi, bærekraftig finans og taksonomi for grønn finans. De har også brukt pandemien til å se nøye på hvordan ny næring og industri knyttet til klima- og bærekraftsmålene skal finansieres.

EU-kommisjonen har presentert et nytt budsjett med forslag om et felles korona-kriselån på 750 milliarder euro. 25 prosent av budsjettet skal brukes på klimarettede investeringer. EUs system for å definere bærekraftige investeringer skal tas i bruk for å kontrollere at investeringene er grønne.

 

 ”Regjeringen brukte 3,6 av 160 norske krisemilliarder på grønn omstilling. Det utgjør 2 prosent av krisepakkene, mot EUs 25”.

Norge har i motsetning til Europa ikke gjort de samme økonomiske prioriteringene. Da EU bevilget omstillingsmidler til næringslivet, delte Norge ut krisepakker. Ja, regjeringen brukte 3,6 av 160 norske krisemilliarder på grønn omstilling. Det utgjør 2 prosent av krisepakkene, mot EUs 25. Dette skjer selv om oljeinvesteringene ser ut til å falle betydelig neste år, slik SSBs siste tall viser, og Norge har stort behov for å utvikle ny eksportrettet industri etter å ha tapt store markedsandeler de siste tiårene.

Skal vi møte begge krisene på en bærekraftig og fremtidsrettet måte, er vi i UN Global Compact derfor overbevist om at det er behov for en langtidsplan for det grønne og bærekraftige næringsskiftet. Både nasjonal transportplan og langtidsplanen for forsvaret er mulige modeller. Det som er fellesnevneren, er at det må settes av midler over flere årlige statsbudsjett. Vi trenger langsiktig systemtenkning og et storting som er villig til å satse på og finansiere fremtiden næringsliv.

 

Vi jakter på løsninger

Forskning og innovasjonskraft i næringslivet må legges til grunn når vi skal bygge fremtidens økonomi. Det finnes enorme businessmuligheter for privat næringsliv og finans. NHO peker i en ny rapport på fornybar energi globalt, havvind, hydrogen, batterier, maritim sektor og kraftsystemer/lading som seks områder hvor det for norsk næringsliv er særlig store muligheter. På tvers av alle disse sektorene vil en mer sirkulær økonomi kunne gi 2,5 prosent flere arbeidsplasser mot 2030, sier Aleksandra Bekk, konsernsjef i SINTEF i enda en av podkast-episodene.

I samarbeid med SINTEF, Circular Norway, Circular regions og Asplan Viak har vi i UN Global Compact Norge de siste månedene brakt tretti av våre medlemmer sammen til en løsningsplattform for sirkulære forretningsmodeller. Noen av Norges aller største virksomheter, som Kongsberggruppen, Orkla, Schibsted og Nye veier, er med.

 

”Norges største selskaper er sultne på å ta ut potensialet som en grønn industri gir oss. Men skal vi sikre det, må vi sikre innovasjonskraften”.

 

Oppdraget har vært å identifisere lønnsomme sirkulære forretningsmuligheter på tvers av bransjer og bedrifter. Så langt har vi funnet fram til elleve løsningsforslag innen områder som sirkulært drivstoff, byggenæringen og sirkulærbørs for gjenbruk av en rekke ulike type materialer.

Innen havområdet har vi gjort det samme og samlet tretti av våre medlemmer, som peker på trettitre ulike løsninger. Et eksempel er nye typer fiskefôr i oppdrettsnæringen. Det er Aker BioMarine, Lerøy og Cermaq som leder diskusjonen. Disse to løsningsplattformene viser oss at Norges aller største selskaper er sultne på å ta ut potensialet som en grønn og bærekraftig industri gir oss. Men skal vi sikre det, må vi sikre innovasjonskraften.

 

Rå innovasjonskraft gjennom unge ledere

Tematikken Nassima Dzair fra start-upen Interbridge drøfter i podkastepisoden «Rå innovasjonskraft» er grunnleggende for omstillingsarbeidet fremover: For hvem hjelper de som vil omstille seg?

Dzair utdanner unge mennesker til å bli «endringsagenter». Unge ledere og endringsagenter er nettopp det fremtidens næringsliv trenger. Interbridge sitt fokus på de unges krav til næringslivet danner en spennende arena for innovasjon og idebygging. Det siste året har i all tydelighet vist at unge mennesker, både dagens unge ledere og fremtidens ledere, har en avgjørende innflytelse på foreldregenerasjonen.

 

”Korona og klimakrisen kan gi enorme muligheter som samfunnet og næringslivet må gripe med kløkt og innovasjonskraft”.

Slipper vi de unge inn i styrerom, og inn i dialog med beslutningstakerne, får vi tatt pulsen på det som reelt sett beveger seg mellom yngre generasjoner og næringslivet. Produktene, tjenestene og ideene den yngre generasjons etterspør i næringslivsutvikling må til for å stimulere til den rå innovasjonskraften vi vil trenge for å nå Parisavtalen og bærekraftsmålene.

Korona og klimakrisen kan gi enorme muligheter som samfunnet og næringslivet må gripe med kløkt og innovasjonskraft. Da må nettopp fremoverlente politikere, kloke næringslivsfolk og ikke minst dagens unge ledere gå sammen for å bygge fremtidens næringsliv.

 

 

Les mer

Åtte eksempler på at bærekraft = businessmuligheter

Mange tror at i å nå bærekraftsmålene ligger det mange ofre i form av økonomisk tap, mindre ressursbruk, sparebluss og moderasjon. I det store bildet er sannheten en annen: investeringsmuligheter, forretningsmuligheter og løsninger finnes i haugevis. Her kan du lese om åtte av de.

Les mer

Fremtidens næringsliv 

Både forbrukerne, finansaktørene og myndighetene krever nå et næringsliv som gjør bærekraft til business og klima til forretningsmuligheter. De konkrete businessmulighetene er enorme, hvis norske bedrifter griper dem.

Les mer