EU-nei til norsk karbonfangst og «Havets Tesla» rulles ut

Denne uken fikk gjenvinningsanlegget på Klemetsrud nei til midler fra EU. Målet var å finansiere et karbonfangst- og lagringsanlegg som skulle drastisk kutte Oslos CO2-utslipp. Samtidig ble et historisk skip presentert for offentligheten.

«Langskip» er Norges storsatsing innenfor karbonfangst- og lagring. Gjennom dette prosjektet har sementfabrikken til Norcem i Porsgrunn allerede påbegynt sin bygging av anlegget sitt. Del to av regjeringens karbonfangstprosjekt er i utgangspunktet søppelmottaket på Klemetsrud i Oslo. Denne uken fikk derimot ikke Fortum Varme (som eier og drifter forbrenningsanlegget) etterlengtede midler fra EUs innovasjonsfond.

– Vi kan ikke gå i gang og bygge uten EU-penger. Vi må nå sette oss ned og vurdere hvordan vi tar dette videre, uttalte Jannicke Gerner Bjerkås, direktør for prosjektet i Fortum til Aftenposten denne uken.

Kostnadsrammen ligger på syv milliarder kroner, men prosjektet mangler omtrent 3,2 av dem for å sette i gang arbeidet.

Vil ha flere studieplasser for fremtiden

NTNU har denne uken bedt om midler til 217 nye studieplasser innen havbruk, videreutdanning og batteriteknologi og fornybar energi. Det er Kunnskapsdepartementet som har mottar søknaden fra Trondheims-universitetet.

Linjene som skal utvides er ingeniørstudiet i havbruk (45 plasser), masterprogrammet Material science and engineering (22 plasser) og de resterende 150 plassene er tiltenkt videreutdanning.

NTNU ønsker å kunne «støtte opp om det grønne skiftet og samfunnets behov for omstilling», skriver Universitetsavisen.

Erstatter 40.000 lastebilturer

Det norske skipet «Yara Birkeland» er verdens første utslippsfrie, selvgående containerskip. Fra og med neste år skal skipet frakte gjødsel fra Yaras fabrikk i Porgrunn til containerhavnen i Brevik, og ble denne uken uken presentert i Oslo.

– Skipet seiler kun på energi som skapes av batterier. Det er som en elektrisk bil, sier konsernsjef i Kongsberg Gruppen, Geir Håøy til E24.

Prosjektet er et samarbeid mellom nettopp Kongsberg-gruppen, Yara, teknologiselskapet Maasterly og verftskonsernet Vard. Som følge av «Yara Birkeland» vil pendleruten for gjødselen slippe ut 1000 tonn CO2 mindre enn ved bruk av lastebiler.

Norsk satsning i asiatisk vind

Flere av disse i Sør-Korea?

Equinor har inngått en intensjonsavtale med det koreanske selskapet East-West Power om å samarbeide om havvindprosjekter, skriver Finansavisen denne uken. Konserndirektør for Fornybar, Pål Eitrheim, forteller de ønsker å utvikle den første kommersielle flytende havvindparken i landet.

– Sør-Korea har som mål å bli et av de ledende globale markedene for havvind de neste ti årene. Sammen med EWP er vi klare til å bidra til gjennomføringen av landets planer, både på kort og lang sikt, sier han til avisen.

Koreanske myndigheter har som mål å produsere 60 GW fornybar energi innen 2034 – samarbeidet med Equinor har som mål å stå for 3 GW av disse.

Historisk avtale eller «for lite»?

Denne uken snakket vi med Bjørn Samset (Cicero) og Solrun Skjellum (NIVA) om utfallet av  klimatoppmøtet i Glasgow, som var ferdig 13. okt. Hva ble vedtatt, hva betyr det, og kan næringslivet sette i gang med en kraftanstrengelse for klimaet?

– 1,5-gradersmålet lever, selv om det henger i en tynn tråd, mener Skjellum fra NIVA.

– Næringslivet har en fullstendig nøkkelrolle. Jeg er opptatt av at vi ser [grønn omstilling] som neste ledd i samfunnets utvikling, snarere enn noe som skaper problemer, sier Bjørn Samset fra Cicero på sin side.

Hør episoden her, eller der du vanligvis hører på podkaster.

 

FLERE HISTORIER

Grønn industri kan bli som oljeeventyret

For å tilrettelegge for det grønne skiftet og skape fremtidens næringsliv trengs kompetanseoverføring på tvers av sektorene. Batteriprodusent mener dette minner om starten på oljeeventyret.

Les mer

Bærekraftsnytt: Én milliard kroner til grønn omstilling og nytt havvindanlegg på vei

Den sittende regjeringens grønne plattform bevilget denne uken én milliard kroner fordelt på elleve prosjekter som bidrar til grønn omstilling i næringslivet. Samtidig tror ekspert at bærekraftsapportering blir en av nøkkelindikatorene når selskaper skal søke om finansiering i fremtiden.

Les mer