Fremtidens næringsliv: Fra krise til rå innovasjonskraft

Skal vi møte krisene vi nå står i på en bærekraftig og fremtidsrettet måte, trenger vi en langtidsplan for å finansiere det grønne skiftet. Samtidig må næringslivet levere løsningene som tar oss inn i fremtiden.

 

Klimaendringer og koronapandemi byr på uendelige utfordringer for både menneskeheten og kloden vår. Samtidig peker stadig flere organisasjoner, politikere og næringslivsaktører på alle mulighetene for ny industri og verdiskapning, som de to krisene gir. Dette kommer imidlertid ikke av seg selv.

Agenda Magasins podkast På den andre siden har i sommer vært en viktig kilde til inspirasjon for oss i FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, UN Global Compact Norge. Vi  se på krisene som muligheter, sikre systemtenkning og fellesskap, forskning og innovasjonskraft, for å bygge fremtidens næringsliv.

 

”Bærekraftsmålene kan gi forretningsutvikling med en verdi i størrelsesorden tolv tusen milliarder dollar”.

Klisjeforestillingen om EU er at unionen styrker og utvikler seg som en direkte konsekvens av kriser. EUs retning når det gjelder kombinasjonen klimakrise og korona, kan tyde på at det også vil gjelde denne gangen.

Men det samme er samtidig sant også for norsk næringsliv og finans. Klima- og bærekraftskrisen er allerede vår tids største businessmulighet. Bærekraftsmålene kan gi forretningsutvikling med en verdi i størrelsesorden tolv tusen milliarder dollar.

 

Krise som mulighet

I podkasten peker gründer Runar Eggesvik og astrofysiker Erik Newth på at kriser fostrer innovasjon og vekst. De løfter fram alle mulighetene pandemien og klimakrisen kan gi. De peker på at krisene vil gi nye ideer, entreprenørskap og arbeidsplasser i næringslivet. Norsk næringsliv er vant til omstilling, og dermed godt rustet til å utnytte disse mulighetene.

Pandemien har også gitt politikerne anledning til å gire opp det grønne og bærekraftige skiftet. Skal vi få til skiftet, og ta i bruk alle forretningsmulighetene, krever det imidlertid ikke bare politisk handling. Vi må også bygge det nye næringslivet megabite for megabite.

 

”Da EU bevilget omstillingsmidler til næringslivet, delte Norge ut krisepakker”.

 

I podkasten sier Katherine Richardson fra universitetet i København at systemtenkning er vårt siste håp. Samtidig mener hun at vi står ved et positivt vippepunkt: 2019 var året da pendelen svingte i riktig retning.

NTNUs Aksel Tjora snakker i en annen episode om det livsnødvendige fellesskapet, som vi er avhengig av for å komme oss gjennom krisene. Man skulle nesten tro Europeiske politikere har lyttet til Tjora, for nå griper de villig både klima- og koronakrisene for å skape systematisk endring og finansiell opptrapping.

 

Systemtenkning og livsnødvendig fellesskap

Ikke bare har EUs politikere lansert en rekke politiske rammeverk som strategi for sirkulærøkonomi, bærekraftig finans og taksonomi for grønn finans. De har også brukt pandemien til å se nøye på hvordan ny næring og industri knyttet til klima- og bærekraftsmålene skal finansieres.

EU-kommisjonen har presentert et nytt budsjett med forslag om et felles korona-kriselån på 750 milliarder euro. 25 prosent av budsjettet skal brukes på klimarettede investeringer. EUs system for å definere bærekraftige investeringer skal tas i bruk for å kontrollere at investeringene er grønne.

 

 ”Regjeringen brukte 3,6 av 160 norske krisemilliarder på grønn omstilling. Det utgjør 2 prosent av krisepakkene, mot EUs 25”.

Norge har i motsetning til Europa ikke gjort de samme økonomiske prioriteringene. Da EU bevilget omstillingsmidler til næringslivet, delte Norge ut krisepakker. Ja, regjeringen brukte 3,6 av 160 norske krisemilliarder på grønn omstilling. Det utgjør 2 prosent av krisepakkene, mot EUs 25. Dette skjer selv om oljeinvesteringene ser ut til å falle betydelig neste år, slik SSBs siste tall viser, og Norge har stort behov for å utvikle ny eksportrettet industri etter å ha tapt store markedsandeler de siste tiårene.

Skal vi møte begge krisene på en bærekraftig og fremtidsrettet måte, er vi i UN Global Compact derfor overbevist om at det er behov for en langtidsplan for det grønne og bærekraftige næringsskiftet. Både nasjonal transportplan og langtidsplanen for forsvaret er mulige modeller. Det som er fellesnevneren, er at det må settes av midler over flere årlige statsbudsjett. Vi trenger langsiktig systemtenkning og et storting som er villig til å satse på og finansiere fremtiden næringsliv.

 

Vi jakter på løsninger

Forskning og innovasjonskraft i næringslivet må legges til grunn når vi skal bygge fremtidens økonomi. Det finnes enorme businessmuligheter for privat næringsliv og finans. NHO peker i en ny rapport på fornybar energi globalt, havvind, hydrogen, batterier, maritim sektor og kraftsystemer/lading som seks områder hvor det for norsk næringsliv er særlig store muligheter. På tvers av alle disse sektorene vil en mer sirkulær økonomi kunne gi 2,5 prosent flere arbeidsplasser mot 2030, sier Aleksandra Bekk, konsernsjef i SINTEF i enda en av podkast-episodene.

I samarbeid med SINTEF, Circular Norway, Circular regions og Asplan Viak har vi i UN Global Compact Norge de siste månedene brakt tretti av våre medlemmer sammen til en løsningsplattform for sirkulære forretningsmodeller. Noen av Norges aller største virksomheter, som Kongsberggruppen, Orkla, Schibsted og Nye veier, er med.

 

”Norges største selskaper er sultne på å ta ut potensialet som en grønn industri gir oss. Men skal vi sikre det, må vi sikre innovasjonskraften”.

 

Oppdraget har vært å identifisere lønnsomme sirkulære forretningsmuligheter på tvers av bransjer og bedrifter. Så langt har vi funnet fram til elleve løsningsforslag innen områder som sirkulært drivstoff, byggenæringen og sirkulærbørs for gjenbruk av en rekke ulike type materialer.

Innen havområdet har vi gjort det samme og samlet tretti av våre medlemmer, som peker på trettitre ulike løsninger. Et eksempel er nye typer fiskefôr i oppdrettsnæringen. Det er Aker BioMarine, Lerøy og Cermaq som leder diskusjonen. Disse to løsningsplattformene viser oss at Norges aller største selskaper er sultne på å ta ut potensialet som en grønn og bærekraftig industri gir oss. Men skal vi sikre det, må vi sikre innovasjonskraften.

 

Rå innovasjonskraft gjennom unge ledere

Tematikken Nassima Dzair fra start-upen Interbridge drøfter i podkastepisoden «Rå innovasjonskraft» er grunnleggende for omstillingsarbeidet fremover: For hvem hjelper de som vil omstille seg?

Dzair utdanner unge mennesker til å bli «endringsagenter». Unge ledere og endringsagenter er nettopp det fremtidens næringsliv trenger. Interbridge sitt fokus på de unges krav til næringslivet danner en spennende arena for innovasjon og idebygging. Det siste året har i all tydelighet vist at unge mennesker, både dagens unge ledere og fremtidens ledere, har en avgjørende innflytelse på foreldregenerasjonen.

 

”Korona og klimakrisen kan gi enorme muligheter som samfunnet og næringslivet må gripe med kløkt og innovasjonskraft”.

Slipper vi de unge inn i styrerom, og inn i dialog med beslutningstakerne, får vi tatt pulsen på det som reelt sett beveger seg mellom yngre generasjoner og næringslivet. Produktene, tjenestene og ideene den yngre generasjons etterspør i næringslivsutvikling må til for å stimulere til den rå innovasjonskraften vi vil trenge for å nå Parisavtalen og bærekraftsmålene.

Korona og klimakrisen kan gi enorme muligheter som samfunnet og næringslivet må gripe med kløkt og innovasjonskraft. Da må nettopp fremoverlente politikere, kloke næringslivsfolk og ikke minst dagens unge ledere gå sammen for å bygge fremtidens næringsliv.

 

 

 

FLERE HISTORIER