Bærekraftsnytt

Naturavtale blir viktig for norsk næringsliv og Sverige lanserer sine havvindplaner

Norsk næringsliv trenger «naturens Paris-avtale» som kommer i løpet av våren. Det viser en ny Deloitte-rapport laget på oppdrag for WWF Norge. På andre siden av grensen, har den svenske regjeringen lansert sine havvindplaner.

– Norsk næringsliv er tuftet på naturressurser. Det som skjer med naturen er avgjørende for hvordan norsk næringsliv kan utvikle seg videre, sier Sjur Gaaseide, administrerende direktør i Deloitte Norge, til E24.

I den nylanserte rapporten «Naturavtalen og naturrisiko – Betydning for norsk næringsliv» fastlås det at det er gode økonomiske argumenter for å ta vare på naturen. Under lanseringen var flere representanter fra næringslivet, politikere og akademia tilstede. En av dem var Carine Smith Ihenacho, direktør for eierskap og etterlevelse i Oljefondet.

– Naturtap og ødeleggelse av økosystemer vil medføre finansiell risiko for selskapene som vi er investert i, sier hun til avisen.

Oljefondet antar at rundt 30 prosent av markedsverdien til aksjene er investert i sektorer som er direkte avhengig av økosystemtjenester.

Den fremtidige «Paris-avtalen» kan blant annet gå ut på å verne områder, rehabilitere områder som er ødelagt, redusere utslipp av plast og kjemikalier, og redusere fotavtrykket vårt.

– Avtalen kan bli en «game changer», og skal endre alle sektorer i samfunnet i kampen mot naturkrisen, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Norge.

Andaur snakket også om naturavtalen i podkasten Fremtidens Næringsliv i fjor høst.

Svensk havvindplan på plass

Snaue to uker har gått siden statsminister Jonas Gahr Støre og den norske regjeringen la frem sin havvindplan for fremtiden. Målet i første om gang er å bygge ut kapasiteten på Sørlige Nordsjø II-feltet til 1.500 megawatt. Det vil ifølge Støre kunne gi syv terawattimer (TWh) havvindproduksjon. Norge har til sammenligning et samlet kraftforbruk på på om lag 140 terawattimer, skrev E24 da.

Sveriges havvindambisjoner er per nå større en Norges

Denne uken lanserte den svenske regjeringen, med miljøminister Annika Strandhäll (Socialdemokraterna) i spissen, sin havvindstrategi. Planen er å etablere nye havvindkraftverk som på sikt vil gr 120 terawattimer.

– Det er nesten like mye som hele strømforbruket i Sverige på ett år, sier Strandhäll på en pressekonferanse ifølge SVT.

Anleggene skal være i Nordsjøen, Østersjøen og Bottenviken. Målet er å bygge ut med 20-30 terawattimer fra vindkraft per år.

– Nå akselererer vi utbyggingen av havvindkraft, sier miljøministeren.

Ifølge Strandhäll er dette et viktig skritt for at Sverige skal ligge i front når det gjelder klimaendringer, men også en måte å møte det økte behovet for strøm.

Milliardær vil kjøpe kullkraftverk for å kutte produksjonen

IT-milliardæren Mike Cannon-Brookes og den canadiske fondsforvalteren Broofield har slått seg sammen for å by på AGL, Australias største og eldste energiselskap, skriver Finansavisen.

Formålet er å framskynde nedleggingen av kullkraftverket og heller satse på fornybar energi, skriver The Age, ifølge NTB. Budet ble mottatt lørdag, og det er ventet en kommentar fra den australske energiministeren Angus Taylor på mandag. Ingen øvrige parter har foreløpig ikke kommentert saken offentlig.

Cannon-Brookes, en investor og miljøforkjemper, har lenge etterlyst større tiltak mot klimakrisen, har tidligere uttrykt interesse for å støtte fornybare energiressurser.

Ferske podkastepisoder

Også denne uken har vi to ferske podkastepisoder fra Fremtidens Næringsliv. NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid gjestet en samtale om omstillingsplaner og fremtidig strategier. For når verdensøkonomien skal ta igjen for stillstanden under pandemien, betyr det også økte CO2-utslipp.

– For norsk økonomi er dette dårlig nytt. Men det er også godt nytt, i betydningen at det er så mye vi må gjøre fort. Vi kan ta igjen mye. Vi kan ta internasjonale posisjoner på havvind, batterier, CCS. Men vi er litt ute og kjøre, altså, sier Almlid.

I den andre episoden møter vi Anders Dysvik (BI) og Cecilie Heuch (Telenor). De to har ledet et utvalg om hvordan fremtidsrettede arbeidsgivere vil se ut. Gruppen har funnet åtte særtrekk som vil være synonymt med gode og fremtidsrettede virksomheter.

– I rapporten setter vi selvfølgeligheter i system, med tanke på hva som kjennetegner en god organisasjon, sier Dysvik.

Hør begge episodene her, eller der du vanligvis lytter til podkast.

 

FLERE HISTORIER

NHO-sjefen: – Bedrifter må legge frem omstillingsplaner

I Storbritannia blir selskapene bedt om å legge frem omstillingsplaner. NHO-direktør Ole Erik Almlid mener norske politi...

Les mer

Topplederne møtte næringsministeren: – Still mer krav til oss!

Topplederne for noen av Norges største selskaper, NHO og Rederiforbundet satte fokus på tempo i den bærekraftige omstil...

Les mer

Veien til fremtidens havnæring: Ny rapport: Havvind dominerer i havøkonomien i 2050

Veien til fremtidens havnæring: I 2050 vil brorparten av havinvesteringene være i havvind, forteller DNVs forskningslede...

Les mer