RISIKOAVLASTNING I UTVIKLINGSLAND

I bistandssamarbeidet får de fattigste landene bistand, men etterspør investeringer – Bård Vegar Solhjell og Pablo Barrera diskuterer hvordan vi kan senke risikoen.

Selskaper kan få høyere inntjening i utviklingsland, men investeringene uteblir.

For to uker siden publiserte Norad en rapport om direkteinvesteringer i utviklingsland.

Selv om det er bistand Norad er mest kjent for å jobbe med, er private investeringer nøkkelen til å nå bærekraftsmålene. I rapporten fant de at næringslivet investerer i svært lav grad i de fattigste landene.

– Bistand er veldig viktig, men enten vi liker det eller ikke: ennå viktigere er private investeringer fra rike land til fattigere land. For det første fordi summene er to-tre ganger større. Hvis vi skal ha noen sjanse til å nå bærekraftsmålene, så må veldig mye ekstrainvesteringer komme fra privat sektor, sier Bård Vegar Solhjell.

Høyere inntjening, høyere risiko

Med direkteinvesteringer, foreign direct investment (FDI), menes mer stabile investeringer enn aksjer.

– [Direkteinvesteringer er] det langsiktige og robuste: kjøpe et selskap, bygge opp en bedrift og investere på sikt. Rapporten viser at Norge investerer veldig mye i utlandet, og at de fattigste landene er en helt utrolig liten del av det. 0,23 prosent av 1500 mrd, over femårsperioden 2013-18, går til lavinntektsland, sier Bård Vegar Solhjell.

Hør også episoden med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein om investeringer i utviklingsland.

Ofte kan inntjeningsmulighetene være høyere i utviklingsland.

– Det er bare gode argumenter for å bygge ut fornybar energi i fattige land. Det er masse kapital i vestlige land som kunne søke mot større inntjening, men risikoen er større. Her kan vi med et ganske lite beløp senke risiko, og utløse mange ganger så høye investeringer enn det vi faktisk ser. Det har vi gjort for lite i norsk bistand. Vi har satt i gang et prosjekt internt for å se på hvilke sånne ordninger som finnes i andre land, for å foreslå hvor vi kan jobbe, forteller Solhjell.

Små satsninger fra våre viktigste sektorer

Yara jobber globalt, også i utviklingsland. Kjernebusinessen er plantenæring, med både ansatte og infrastruktur over hele verden – selv i noen av de fattigste landene, som få andre norske bedrifter opererer i.

– Alle trenger mat; vi er hjulpet av å jobbe i landbruket, og det er globalt. Da er det naturlig for Yara å være tilstede i mange typer markeder, også i lavinntektsland, sier Pablo Barrera, konserndirektør for leverandørkjede og kommunikasjon i det norske selskapet.

Trygge investeringer avhenger av stabile forhold. Når den politiske situasjonen er volatil og trusselen om krig, konflikt og korrupsjon er overhengende, er det ingen overraskelse at privat kapital blir sittende på gjerdet.

– Det er ett stort ord som skriker mot oss: Risiko. Særlig i de fattigste landene er det neppe realistisk at næringslivet kan spille en dominerende rolle, før landet er litt mer utviklet, sier Bård Vegar Solhjell, og fortsetter:

– De to landene der vi har gode investeringer er Algerie og Angola, og da kan man jo gjette hvilken bransje det er – det er ikke rakettforskning å tenke at det er store petroleumsinvesteringer der. Men de andre sektorene der man kunne forestilt seg store norske investeringer: fornybar energi, finans, teknologi – de har vokst, men de er overraskende små likevel, sier Bård Vegar Solhjell.

DET TRENGS MER ENN RISIKOKAPITAL

Uten kunnskap blir det vanskelig å bruke kapasiteten som finnes i landet. Da kan Norges partnerland i bistandssamarbeidet være gode alternativer – kunnskapen i en ambassade eller på et Innovasjon Norge-kontor kan være en viktig faktor for å lykkes med robuste og bærekraftige prosjekter i utviklingsland.

– Det krever et annet mindset, og det krever også evnen til å bygge opp lokale team. En viktig del av vår suksessfaktor er at vi har evnet å bygge opp lokale team med lokale folk, som kan hjelpe selskapet å navigere i den lokale konteksten, sier Barrera.

Samarbeidet med lokale aktører er viktig.

– Vi gjorde et prosjekt i Tanzania som har blitt et case på Harvard Business School for noen år siden: vi jobbet med de ulike aktørene for å lage en vekstkorridor. Vi jobbet også med aktører støttet av et Norad-prosjekt, forteller Barrera.

For å gripe mulighetene i landene som trenger investeringer mest, blir både lokal og norsk kompetanse viktig.

Denne artikkelen er en liten smakebit på en episode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business. Hør flere episoder her, eller i din podkastspiller:

 

FLERE HISTORIER

Foto: Gayatri Malhotra / Unsplash

FREMTIDENS NÆRINGSLIV I BIDENS USA

Bidens USA skal rigges til for fremtidsnæringene; nordmenn må være skamløse om de skal hevde seg i det amerikanske markedet, mener Hege Barnes og Gjermund Eriksen.

Les mer

Foto: Chris Gerber / Unsplash

KLYNGER OG KRYSSPOLLINERING

Det kan være lurt å lete i helt andre bransjer når du skal løse bedriftens bærekraftsutfordringer, ifølge Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Les mer

Foto: André François McKenzie / Unsplash

Korrupsjonsvåpenet blockchain

Ett av fem matprodukter er jukset med; Mali Hole Skogen og Sigbjørn Høgne diskuterer hvordan blockchain kan sikre transparens i verdikjeden.

Les mer