Skog, kull og finansiering har stått i sentrum under klimatoppmøtet
Magasin
Denne uken har naturligvis klimatoppmøtet i Glasgow fått mye oppmerksomhet – og ikke uten grunn. Svært ambisiøse mål og planer har blitt annonsert i løpet av uken som har gått på COP26, og dersom alle gjennomføres kan 2-gradersmålet nåes mener IEA. Samtidig har flere spennende samarbeid blitt inngått utenom samlingen i Skottland.
Nye løfter og planer innenfor avskoging, kulldrift og klimafinansiering er noen av høydepunktene som har kommet frem gjennom forhandlingene i Glasgow. Land som står for opptil 85 prosent av jordens skog har inngått en avtale om å få slutt på avskoging og utarming av landområdet innen 2030. 100 milliarder kroner i offentlige midler og 60 milliarder kroner i privat finansiering er planlagt satt av for å beskytte og gjenoppbygge skog.
Kulldrift har vært et betent forhandlingsområde både før og under klimatoppmøtet. Kina har tidligere uttalt at de ikke lengre skal investere i utenlandske kullkraftverk, men i en ny avtale som 40 statsledere allerede har skrevet under på, er Xi Jinping ikke en av dem. Det er heller ikke statslederne i USA, India og Australia. Avtalen omhandler å ikke bygge nye kullkraftverk, og å fase ut kullkraften de har i dag.
Tusener av milliarder til klimatiltak
En av tematikkene det var knyttet særlig stor spenning til før klimatoppmøtet, var finansieringen som trengs for å gjennomføre og nå målene lagt frem i Parisavtalen. Målet for industriland om å bistå med 100 milliarder dollar i året til klimatiltak for utviklingsland vil trolig ikke oppnås før i 2022. Utviklingsland sier dermed at deres tillit til rike land i disse forhandlingene undergraves ved at løftet ikke oppfylles.
Som et motsvar har derimot flere private selskaper og finansinstitusjoner gått sammen og etablert GFANZ (Glasgow Financial Alliance for Net Zero) som skal sikre at porteføljene deres er tilpasset en verden med klimatiltak som holder oss til 1.5 grader. Samlet forvalter disse selskapene 130.000 milliarder dollar.
Norge i hardt vær
For de norske delegatenes del har det også vært en hektisk reise til Skottland. Statsminister Jonas Gahr Støre og klima-og miljøminister Espen Barth Eide var tilstede i begynnelsen av uken, og førstnevnte uttalte fra podiumet at norsk gass er løsningen, ikke problemet.
– Hvis vi lykkes med lagring og fangst av CO2, kan norsk gass være en viktig energikilde kilde -både til kraftproduksjon og hydrogen. Norsk gass er en del av løsningen, ikke problemet, sa Støre ifølge Aftenposten.
Dagen derpå fikk Norge den infamøse prisen «Fossil of the day» for statsministerens uttalelser.
Kan nå 2-gradersmålet
Som følge av alle avtalene, målene og planene som har foreløpig kommet på COP26 denne uken, anslår lederen for det internasjonale energibyrået at det er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,8 grader.
– Et stort skritt framover, men mye mer trengs! skrev Fatih Birol på Twitter ifølge VG.no.
Nytt i Norge
Utenom klimatoppmøtet har flere interessante og banebrytende samarbeidsavtaler blitt inngått av norske selskapet denne uken.
Mo Industripark AS, Sintef, Elkem og Aker Carbon Capture er blant selskapene som skal gå sammen for å fange opptil tre prosent av alt utslipp Norge produserer. Dette skal gjøres ved å etablere verdens første karbonfangstanlegg på ferrosilisium-smelteovner, skriver NRK.
Potensielt kan denne teknologien samle opp 1,5 millioner tonn CO₂.
I luften vil SAS, det svenske energiselskapet Vattenfall, det nederlandske energiselskapet Shell og bioenergiselskapet LanzaTech gå sammen for å produsere syntetisk grønt flydrivstoff. Målet er å få på plass et produksjonsanlegg som kan produsere inntil 50.000 tonn syntetisk «flybensin», skriver E24.
– Vår felles satsing som skal muliggjøre storskalaproduksjon av et mer bærekraftig flydrivstoff er en fantastisk sjanse til å få drivstoffet hurtigere ut i markedet, som i sin tur kan fremskynde SAS’ omstilling til netto nullutslipp, sier SAS-sjef Anko van der Werff ifølge nettstedet.
Blå innovasjon kan slå to fluer i én smekk
I denne ukens episode av podkasten Fremtidens Næringsliv tok vi en prat med Christine Spiten og Børge Bjørneklett om havets rolle på innovasjonsfronten.
Selv om de kommer fra forskjellige felt er de enige om én ting: Blå innovasjon kan løse klima- og naturkrisen samtidig – hvis havnæringer får blomstre i Norge.
– Det er gode forutsetninger for å starte opp og etablere nye virksomheter i Norge. Men det er kanskje mindre gode forutsetninger for å skalere, vokse og bli værende i Norge, sa Spiten fra EntrepreneurShipOne.
Hør hele episoden her, eller der du vanligvis hører på podkaster.
