Tysklands klimaminister kaller på nasjonen og Norge vurderer hybridkabler

– En gigantisk oppgave.  

Det er det klimaminister Habeck kaller målet om å bli et karbonnøytralt land, ifølge den engelske avisen the Guardian. En oppgave som vil bringe med seg betydelige sosiale og finansielle utfordringer, så vel som en stor mulighet.  

Habeck annonserte denne uken klimaplanen til den nye tyske regjeringen som fikk makten i desember. Planen innbærer blant annet et mål om å tredoble hastigheten på kuttene av karbonutslipp, at to prosent av hele landet skal være dekket av solcellepaneler og økt fokus på vindmøller.  

Tysklands øvrige nåværende mål er at 80 prosent av kraften i landet skal være fornybar innen 2030, i tillegg til at 65 prosent av klimagassutslippene skal kuttes sammenlignet mot 1990-nivåene. For øyeblikket er omtrent 42 prosent av energien fra fornybare kilder.  

Storbritannia saksøkt

Organisasjonene ClientEarth og Friends of the Earth saksøker Storbritannia og statsminister Boris Johnson på grunn av nasjonens nye netto null-strategi. De begge mener planen Johnson la frem i forkant av COP26 ikke inneholder nok konkrete tiltak til å faktisk nå målene som er lagt frem.  

– En netto-null strategi må inneholde ekte tiltak og lovgivning for at den skal fungere. Alt annet er et brudd på en regjerings lovlige plikter, og kan ikke kalles noe annet enn grønnvasking, sier advokat Sam Hunter fra Client Earth til the Guardian.  

Særlig lovgivning og tiltak på energiforbruk, transport og utslippskuttmål innen spesifikke sektorer mangler ifølge søksmålene.  

Vårens dilemma: Hybridkabler

Støre-regjeringen la frem i Hurdalsplattformen at det skal legges «til rette for en storstilt satsing på havvind», samtidig som at det ikke skal etableres nye kraftkabler til utlandet. Nå vil derimot flere andre partier på Stortinget åpne opp for leggingen av hybridkabler til utlandet under vindkraftutbyggingen.  

Selve kablene blir som koblinger mellom det norske og de europeiske strømmarkedene gjennom fremtidige nye havvindanlegg. 

Under spørretimen på Stortinget onsdag fikk statsministeren spørsmål fra blant annet Høyre-leder Erna Solberg om hva regjeringen planlegger rundt disse hybridkablene.  

– Vi trenger å gå grundigere inn i hvordan havvindplattformene kan utformes, hvordan de kan levere kraft til Norge, vi trenger mer kraft til Norge, og hvordan de kan levere kraft til olje- og gassinstallasjoner på sokkelen. Og om de i noen tilfeller også kan ha kraftutveksling med andre land, svarte Støre ifølge E24/NTB. 

Ifølge nettavisen Energi og klima, er flere av Norges naboland i ferd med å trappe opp etableringen av flere vindmølleparker – som blant annet skal knytte sammen landene ved hjelp av strømkabler.  

Bærekraft i sentrum for nytt ministerråd

Frankrike har fått presidentskapet i EUs ministerråd for de første seks månedene i 2022, opplyser regjeringen. Rådet har blant annet som oppgave å endre, vedta eller avvise forslag lagt frem av Europakommisjonen.  

For Frankrikes del vil særlig bærekraftig landbruk stå i fokus de neste månedene. EUs nye landbrukspolitikk vil tre i kraft i 2023, men allerede nå begynner arbeidet med å implementere strategiene.  

Finansverdenens «Manhattan Project»

I denne ukens podkast snakker vi med den norske Financial Times-journalisten Robin Wigglesworth. I sin ny bok «Trillions», forklarer journalisten hvor viktig og hvor revolusjonerende indeksfondet er.

– Aksjemarkedene er innmari vanskelig å slå. Av mange grunner. Det betyr også at indeksfond statistisk sett gjør det bedre enn aktive fond, på sikt, sier han.

Hør episoden her, eller der du vanligvis lytter til podkast.