EPISODE 19: Bærekraftig landbruk

De som pleier jorden vil gå i front for å redde kloden.

Med naturens egen karbonfangst- og lagring, digitale gjerder og løsninger som ikke er funnet opp ennå, skal landbruket kutte mer enn hundre prosent av klimagassutslippene sine, og Bondelagets Sigrid Hjørnegård forteller hvordan.

– Man graver sin egen grav hvis man ikke passer på produksjonsressursene.

Det sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag. I denne episoden av Fremtidens Næringsliv forteller hun om naturens egen karbonfangst- og lagring, digitale gjerder for sau på beite, og landbrukets klimaavtale – den eneste sektoren med en avtale om forpliktende utslippskutt.

Den norske bonden har bærekraft i ryggmargen, selv om bærekraftsmålene bare er fem år gamle. Bonden må utnytte det lille vi har av matjord til å produsere sunn mat i all overskuelig fremtid, og har også en konkret klimaavtale med staten.

– Langsiktig tenkning sitter veldig sterkt hos norske bønder: å drive med bærekraft på lang sikt. Antall meitemark per kvadratmeter er et veldig godt mål på god jord, fortsetter hun.

Og dermed også et godt mål på bærekraft.

Hør episoden her, eller i din podkastspiller!

Klimaplanen og landbrukets klimaavtale

– Vi har jo skrevet under en klimaavtale med regjeringen som kan måles, på samme måte som Norges klimaforpliktelser kan måles, sier Hjørnegård.

Landbruket skal kutte fem millioner tonn – av et totalt utslipp på 4,5 millioner tonn – i den forpliktende avtalen som ble signert av Regjeringen, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i 2019.

– Det er de fossile utslippene som som har skapt klimaendringer, ikke kuene. Så vi starter der i landbruket også. Det første tiltaket er altså fossilfrie landbruksmaskiner. Det andre er å få ned utslippene fra husdyrproduksjon. Spesielt de drøvtyggende dyrene som produserer metangass; det tiltaket som gir størst utslippstall er grovfôr: graset som dyrene tross alt spiser aller mest av. Det må produseres på en bedre måte, med mye høyere proteininnhold. Du kan tenke deg at graset i kanten du ikke har slått hele sommeren, det er ganske trått. Men deilig, nytt gress i juni går som smør gjennom kua; den bruker mindre energi på fordøyelsen, sier hun.

Det å få ned metangassutslipp fra en ku, krever forskning og avl – det er ikke noe man kan endre over natta.

Det kan være utfordrende å få med seg alle bøndene på å nå langsiktige mål. Med landbrukets klimaplan har Bondelaget signert en avtale på vegne av 40.000 selvstendig næringsdrivende. Et tiltak som kan hjelpe hver og én med å senke egne utslipp, er klimakalkulatoren.

– Siden 2015 har vi jobbet med klimakalkulatoren, som vi lanserte 15. oktober, sier hun.

Det er et verktøy for å beregne utslipp per produsert enhet av gris, korn og melk.

– Det har tatt lang tid å utvikle. Bonden skal kunne registrere kraftfôrtype, og så kan en sammenlikne seg med tilsvarende bønder.

Virtuelle gjerder og snorrette traktorspor

Bare tre prosent av arealet i Norge er egnet for matproduksjon. Bærekraftig utnyttelse av det lille vi har, er sentralt – og avansert teknologi kan hjelpe, mener Hjørnegård.

– Med selskapet Nofence og GPS-sendere på dyrene, kan man gjerde inn dyrene virtuelt. Det gjør at du kan bruke helt andre utmarksressurser til beite. I skogen, til fjells – nyttig teknologi gjør det mulig å utnytte ressurser andre steder, sier hun.

I tillegg til å åpne opp utmark for beite på en måte som ellers ikke ville vært praktisk mulig, kan teknologien senke utslippene på gården.

– Mange traktorer har jo nå GPSer, som styrer traktoren så den går helt snorrett; det betyr at avstanden den går er 20% kortere – og dermed også at den bruker 20% mindre diesel. Det er helt kirurgisk presist.

Fortsatt er det sånn at bare 2% av mat kommer fra havet. Før korona gikk 800 millioner sulten til sengs, og det tallet har økt drastisk. Vi trenger mer mat, og mye kan komme fra havet. Kan man få til et samarbeid?

– Det er interessant, synes vi, at oppdrett ble oppfunnet på landbrukshøyskolen på Ås. Oppdrettslaks er jo husdyr i sjøen. 70% av fôret vi importerer går til oppdrettsnæringen, og det å få alternative fôringskilder er viktig både for dem og oss. Vi samarbeider f.eks. om spennende prosesser, også internasjonalt: cellulose, alger og insekter er mulige fôrkilder, sier Hjørnegård.

– En kan tenke seg at det er to helt ulike sektorer, for vi er jo kun rigget for innenlands produksjon, og har som utgangspunkt å forsyne Norge med mat, mens havnæringen er eksportrettet. Men begge er bygget på å forvalte naturressurser på en god måte, og der har vi mye til felles.

Lytt til episoden her, eller i din podkastspiller. Husk å abonnere om du ikke vil gå glipp av fremtidige episoder!

 

FLERE EPISODER

Bærekraftsledelse: Fra ord til handling

Sverre Thornes og Tone Sandberg snakker om topplederens muligheter: mange toppledere mener bærekraft er viktig for driften, men også at næringslivet ikke bidrar nok.

Les mer

Masterplan for fremtidsindustriene

DNV GLs nye rapport viser at vi ikke når utslippsmålene, og Sverre Alvik (DNV GL) og Nils Klippenberg (Norsk Industri) forklarer hvordan vi kan løse den politiske floken.

Les mer