Bruk og kast-modellen for tekstiler skal ut, og laks får ny type fôr
Magasin
EU-kommisjonen kom denne uken med sin første sirkulærøkonomipakke, som legger frem en strategi for hvordan dagligdagse produkter skal bli mer sirkulære, miljøvennlige og energieffektive. Særlig vil tekstilvarer og klær få strengere krav på seg. I Nord-Norge har noen oppdrettsanlegg startet å gi laksen sin ny type fôr.
– Det er på tide å sette en stopper for bruk og kast-modellen som er så skadelig for planeten, helsa og økonomien, sa EU-kommisjonens visepresident og klimaansvarlig Frans Timmermans i en pressemelding ifølge NRK.
– Dagens forslag skal sørge for at kun de mest bærekraftige produktene selges i EU, fortsatte han.
Målet er å gjøre bærekraftige produkter den nye normen i Europa. Noen av kravene som skal innføres er at produkter må være holdbare, lette å reparere, vedlikeholde, oppgradere, lette å gjenbruke og gjenvinne, samt energi- og ressurseffektive. I tillegg er det foreslått å innføre et «produktpass» som vil følge gjenstanden i hele sin livstid, og dermed gjøre det lettere å reparere eller gjenvinne dem, samt gjøre det mulig å spore hele verdikjeden til et enkelt produkt.
Avfall Norge skriver også at spesifikke tiltak for å hindre spredningen av mikroplast og grønnvasking skal innføres.
Hver europeer kaster årlig 11 kilo klær, hvorav kun én prosent blir resirkulert. Dette er bare en av problematikkene EU-kommisjonens nye forslag skal motvirke. Neste steg i prosessen er utvikle spesifikke kravlister.
Nullutslippsskip innen 2030
Hurtigruten Norge annonserte denne uken sine planer om å utvikle nullutslippsskip. Målet er å ha det første på vannet innen 2030.
– Vi må begynne å tenke på hvordan flåten skal se ut de neste 100 årene, sier Hedda Felin, administrerende direktør i Hurtigruten Norge, til E24.
Cruiseskipselskapet har etablert et samarbeid med forskningsinstituttet Sintef om utvikle Hurtigrutens første skip uten utslipp innen 2030. Sistnevnte skal i første omgang utvikle en mulighetsstudie for å finne ut hvilken teknologi som er tilgjengelig i dag, hvilken teknologi som må utvikles og hvem som kan bidra til å bygge skipet, skriver E24.
I dag er kun én prosent av norske skip utslippsfrie, hovedsaklig ferger eller andre mindre fartøyer. De fleste går på enten hydrogen, elektrisitet eller ammoniakk. Hurtigruten sier de skal utvikle teknologien som trengs, og døren er åpen for bruke hydrogen, ammoniakk eller andre løsninger for å komme i mål.
– Vi har fulgt teknologiutviklingen, og har sett at infrastrukturen har kommet så langt at nå var det riktig å gi full gass, og også være villig til å supplere med investeringer, sier Daniel Skjeldam, konsernsjef i Hurtigruten til samme avis.
En smak av Norge for laksen
Fôr til norsk oppdrettslaks kommer fra mange forskjellige steder i verden, og selskapene som driver anleggene får kritikk for å importere klimaskadelig fôr. Eksempelvis er soya fra Brasil en helt vanlig ingrediens i fôret til laksen.
BioMar har de siste månedene forsøkt å finne andre råvarer til sin fisk. I et prøveprosjekt med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har de utviklet fôr med utgangspunkt i norske trær. Flisen fra tømmeret spaltes til cellulose, som blir til sukker, som deretter brukes til å produsere gjær. Denne gjæren er proteinkilden i det nye laksefôret.
– De liker det nye fôret veldig godt, de vokser godt, har bedre helse og er mer robuste, sier Margareth Øverland, professor ved NMBU til NRK.
– Vi tar utgangspunktet i norske naturressurser, produserer kortreist fôr og gjør oss mindre avhengig til å importere råvarer fra andre deler av kloden, fortsetter hun.
Fôret til oppdrettsfisk er blant de største utslippene i sjømatnæringen. I dag står det for omtrent 70 prosent av klimagassutslippet til norsk laks, blant annet på grunn lange distanser i verdikjedene.
Forskningspodkast
I denne ukens Fremtidens Næringsliv-podkast er temaet norsk forskningssatsing når Øystein E. Søreide snakker med Vincent Wego Fleischer fra Sintef og Carina Hundhammer fra Abelia.
– Det har skjedd utrolig mye på batterier og hydrogen. Det er ikke tilfeldig at det har blitt et kort på hånden: det er fordi vi over nesten tyve år har jobbet med de beste folkene i Tyskland og Spania, for å skape en hydrogenøkonomi, sier Fleischer.
Selv om Norge er ledende på mange felt, faller vi bak andre land når det gjelder finansiering. Norge bruker i dag 2,15 prosent av BNP på forskning, og er dermed bak resten av Skandinavia. Til sammenligning bruker Sverige 3,39 prosent av sin BNP.
– Det må være en strategisk plan på hvor vi vil hen. Nå er det faktisk en realnedgang på forskningsmidler i statsbudsjettet, sier Carina Hundhammer, leder for høyere utdanning og forskning i Abelia.
Hør episoden her, eller der du vanligvis hører på podkast.
