EPISODE 94: Norge i omstilling: – Dette er det virkelig store samfunnsoppdraget

Episoden kan også høres der du vanligvis lytter til podkast.

– Helse er Norges største sektor, men kanskje også den sektoren med størst behov for innovasjon.

Det sier Tarje Bjørgum, leder for helse og bærekraft i Abelia.

Helsevesenet koster 400 mrd i året – et kvart statsbudsjett, og om få år er det ikke nok fagfolk til å holde nivået oppe. Med en aldrende befolkning kan hver tredje arbeidstaker måtte jobbe i helsevesenet i 2060, ifølge den siste Perspektivmeldingen.

En åpenbar løsning er å avlaste helsepersonell med teknologi.

Sykepleierforbundet har nylig publisert en rapport om digitale helsetjenester sammen med NHO. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen mener den synliggjør behovet for å jobbe smartere – ikke at det nødvendigvis trengs flere folk. 

– Helsepersonell er teknologioptimister. Vi håndterer teknologi hver eneste dag på jobb. Men det er ikke sånn at den teknologien som finnes, blir tatt i bruk, sier hun.

Bemanningskrisen

Norge har større andel utdannede sykepleiere enn Sverige. Problemet er at de slutter i yrket.

– Det er fordi belastningen er for høy, og lønnen er for lav. I dag mangler vi nesten 10 000 sykepleiere og helsefagarbeidere – i 2030 mangler vi 46 000. De behovene befolkningen har, er vi ikke i stand til å løse uten å tviholde på alle som er utdannet, sier Larsen. 

– Vi er nødt til å jobbe annerledes. Det er der kunstig intelligens og AR kommer inn, og selskaper som Nyby – et helt glitrende eksempel på en måte å samarbeide og koordinere med frivillige, kompetansen, pårørende og pasienten, legger hun til.

Tarje Bjørgum mener vi må løfte blikket i et tiårsperspektiv.

– Dette er virkelig det store samfunnsoppdraget. Vi må under panseret med systeminnovasjon, og se på finansiering, og hva EU gjør med sin missions-tilnærming. De låner tankegangen fra månelandingen: Vi må sette mål for hvor vi skal om et tiår, og mobilisere insentiver og krefter rundt, sier han.

– Norges mest gründerintensive næring

Ved hjelp av utstrakt bruk og utvikling av velferdsteknologi, kan for eksempel sykepleiernes arbeid fokuseres på det faglige: selskaper som Decon-X driver med smittefjerning på sykehus, ved hjelp av en ufarlig gass. Trygghetsalarmer gjør at hjemmetjenesten slipper å dra på unødvendige hjemmebesøk. Robotene til No Isolation har tilrettelagt design for kommunikasjon med eldre.

– Helsetech er Norges mest gründerintensive næring. Det er enormt mange ideer som kommer, og det skjer ikke bare i Norge; det vokser veldig i resten av verden. Det er så mange muligheter til å fornye helsetjenesten, sier Tarje Bjørgum.

Han mener utfordringen er at det er for dårlig mottak på å ta i bruk tjenestene, kontra andre næringer. Banker ble digitalisert for ti år siden – nå er det selvbetjening.

– Men i helsesektoren sliter man med veldig gamle metoder, sier han.

Samtidig er det ingen unik digitaliseringskrise det norske helsevesenet står i, understreker Larsen.

– Vi gjør det ikke så verst sammenliknet med andre land. Vi har gode helsetjenester, og god helseteknologi. Det er litt verre ute i kommunene. For eksempel medisindispensere: Det frigir kapasitet i helsetjenesten, og det er bra for pasientene. Likevel er det kun 100 av 356 kommuner som har tatt det i bruk. Det er noe med økonomi, og det er noe med bestillingskompetanse, sier Sykepleierforbundslederen.

Faksparadoks

– Det er ikke sånn at vi ligger etter på alt i teknologi innen helsetjenestene. Vi driver på med sjukt avansert robotkirurgi, for eksempel. Vi har drevet med telemedisin i Tromsø, med Svalbard, siden 1980-tallet, sier Larsen.

– Er det ikke da et paradoks at det fortsatt brukes faks noen steder? 

– Jo, fordi dette er knyttet til medisin og behandling – der er vi langt fremme i Norge, heldigvis. Men ikke nødvendigvis til organisering, logistikk, eller sykepleiernes arbeidsfelt. Der ligger vi langt bak, svarer hun.

Tarje Bjørgum mener det kan henge sammen med at man ofte underkjenner behovet for rutiner og kompetanse. 

– Det store samfunnsprosjektet som handler om bedre folkehelse, at man selv må ta ansvar for en del ting som er lett å gjøre, slik at helsetjenesten kan overlates til der fagfolkene er. Det handler også om at en del insentiver ikke er på plass.

Så hvordan bygger vi eksportnæring av helseteknologi? Få svar i episoden, som du hører her: 

… eller hvor enn du lytter til podkast.