EPISODE 110: Landbrukets fremtid i Norge: Fra mycelium til autonome roboter

 

På hver sin side av bordet sitter CEO Ingrid Dynna fra No-My, som bruker deler av sopp til å lage proteiner, fôr, mat og materialer. Saga Robotics, med sin øverste leder Anne Dingstad, fjerner derimot sopp og utfører en rekke andre oppgaver med sin landbruksrobot, Thorvald. Likevel er det flere likheter enn forskjeller mellom de to selskapene, som begge lager løsninger for å bidra til bærekraftig matproduksjon.  

Ifølge FN må verdens matproduksjon øke med 60 prosent innen 2050 for å holde tritt med befolkningsveksten, som forventes å nå 10 milliarder mennesker. Dette stiller oss i Norge og globalt overfor store og alvorlige utfordringer samtidig som miljøet og klimaet trues.  

«No-my» er en forkortelse for Norwegian Mycelium, et selskap innen fermenteringsvitenskap som drives av et ønske om å skape en positiv innvirkning. De utvikler regenerative og skalerbare løsninger for alternative proteiner ved å benytte potensialet til mycelium – den trådformede biomassen til sopp. No-My lager både mat til mennesker og fôr til dyr som en del av et regenerativt matsystem. Mysel er altså rotstrukturen til sopp, det var et begrep eller en terminologi som Ingrid Dynna ikke kjente til før hun møtte medgründeren og soppforskeren David Andrew Quist.  

– Mysel er en av verdens største og eldste organismer. Det kan strekke seg over flere kilometer i diameter, og det er et fantastisk system som er årsaken til at naturen er som den er i dag. I tillegg til å kommunisere mellom ulike planter og organismer i naturen, transporterer mysel også næringsstoffer og bryter ned avfall, forteller Dynna. 

I 2021 sto jordbruket for 9,4 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge, ifølge tall presentert av Miljødirektoratet. Roboten Thorvald fra Saga Robotics er kostnadseffektiv, automatisk, kan utføre flere oppgaver og har ingen CO2-utslipp under drift. Thorvald oppstod først i robotikkgruppen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, der teamet så behovet for å introdusere roboter i jordbruket for å løse kritiske problemer som arbeidskraftmangel, bærekraftighet og avlingssikkerhet. Senere ble Saga Robotics etablert som et eget selskap med fokus på å levere autonome tjenester til bær-jordbruksindustrien ved å kombinere solid mekanisk design med intelligent autonomi. 

– Thorvald er en landbruksrobot og et robotikksystem som Saga Robotics har utviklet fra grunnen av. Det er en selvkjørende, elektrisk, lett og modulær robot som vi kan bygge tjenester oppå, i form av verktøy og datatjenester. Thorvald kan tilpasses forskjellige gårder og den kan utføre mange oppgaver. Den er litt som en sveitsisk lommekniv. Vi jobber også med kommersielle tjenester som involverer sopp. En av de store problemstillingene i mange avlinger er meldugg, og her tilbyr vi tjenester. Vi bruker UV-lys til å belyse plantene om natten, og det bryter ned DNA-et i soppen. I stedet for å sprøyte mot soppen kan man bruke lys om natten. Grunnen til at dette ikke har blitt gjort før med traktorer og mennesker, er at det må gjøres ganske ofte. Dette er et godt eksempel på hva robotikk og automatisering med ny teknologi muliggjør. Det er ressurskrevende og krever mye arbeidskraft. 

Norge har fortsatt en vei å gå når det gjelder å være langt fremme i et globalt perspektiv innen forskning, kunnskap og løsninger for bærekraftig matproduksjon. Et av hinderne er at det tar tid å utvikle den nødvendige «hardwaren» for landbruksrobotikk. Selv om det finnes erfaring med industrielle selskaper og flere aktører i Norge, er det en lang prosess å etablere seg i industrien. Det krever betydelig kapital i oppstartsfasen, men det er tro på at det kan være store verdier på sikt, både fra et miljøperspektiv og et økonomisk perspektiv. 

– «Hardware» er en lang prosess. Vi har fortsatt erfaring med industrielle selskaper, og vi har flere av dem, men det er en lengre prosess å etablere seg i industrien. Det krever mer kapital i oppstartsfasen, men vi tror også at det kan være enda større verdier på sikt, både fra et miljøperspektiv og et økonomisk perspektiv. Politikere eller myndigheter skal ikke gjøre jobben, men tilrettelegging blir utrolig viktig for selskaper som oss, mener Dynna. 

For å oppnå suksess trenger selskaper som jobber med bærekraftig matproduksjon tilrettelegging og støtte fra myndighetene. Norge har tidligere sett suksess i næringene som olje og gass, der betydelig kapital ble investert for å fremme vekst. Tilsvarende tilrettelegging og insentiver vil være nødvendig for å støtte utviklingen av bærekraftige løsninger i matproduksjonen, mener Dynna og Dingstad. 

Reguleringssiden kan også spille en rolle i å tilrettelegge for investeringer i oppstartsbedrifter. Skattemessige insentiver og andre reguleringstiltak kan stimulere privatpersoner og selskaper til å investere i denne sektoren. Samtidig må det sikres at regulatoriske organer som mattilsynene har tilstrekkelige ressurser til å vurdere og håndtere disse nye løsningene, slik at det ikke oppstår flaskehalser eller hindringer. Viktig for fremgangen er også kompetanse, forskning og et godt samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner. Forskningsinstitusjonene må være i stand til å forstå markedets behov og identifisere muligheter. De større industrielle aktørene kan også se verdien av å samarbeide med innovative mindre selskaper for å akselerere utviklingen av bærekraftige matproduksjonsløsninger. 

Selv om Norge ikke tradisjonelt har blitt sett på som en stor aktør innen landbruk, er det potensial for å endre dette, mener Dynna og Dingstad. Det dukker opp interessante og nye selskaper innen bærekraftig matproduksjon i Norge, og dette kan tilskrives tilgangen på digital kompetanse og andre faktorer. Det åpner også muligheter for internasjonalt samarbeid og suksess på dette feltet.  

Hele episoden finner du hvor enn du hører podkast – eller lytt her: 

… eller der du lytter til podkast.

 

FLERE EPISODER