EPISODE 111: Kraftmangel i horisonten: Hva kan vi gjøre for å sikre kraftoverskudd?

Hvordan kan vi sikre tilstrekkelig kraft og rettferdig tilgang? Digitalisering og det grønne skiftet er to sider av samme sak, og teknologiutvikling er avgjørende for nullutslippsmålet innen 2050. Disse spørsmålene danner grunnlaget for en samtale om kraft og digitalisering med stortingsrepresentant Nikolai Astrup. Energikommisjonens flertall mener at Norge bør ha et mål om å produsere 40 terawattimer (TWh) ny kraft fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft innen 2030. I tillegg bør det være et mål om 20 TWh energieffektivisering. Det nåværende norske strømforbruket ligger rundt 140 TWh. Høyre, som er i opposisjon, mener det er på tide å handle og advarer om at Norge styrer mot varig kraftmangel.

Nikolai Astrup har en ambisiøs og gjennomførbar visjon for kraftplanen frem mot 2030: 

– Det er utfordrende å måtte doble kraftproduksjonen vår for å være rustet etter 2030. Men problemet med energikommisjonens anbefaling er tidsrammen frem til 2030. Det bekymrer meg at når det gjelder havvind, vil det ikke være noen havvindutbygging i Norge før etter 2030. Den siste utbyggingen på Sørlige Nordsjø 2, har regjeringen lagt frem en tidslinje som de ikke forventer å kunne forkorte. Basert på den tidslinjen de har sendt til Stortinget, vil det ikke være noen havvind før 2035. Dette er en stor utfordring. Vi må derfor se på alternative kilder. Er det mulig å fremskynde prosessen, eller er det bare slik at behandling og utbygging tar så lang tid? Selv byggetiden alene tar minst tre til fire år, kanskje nærmere fire. Dette skyldes avstanden til land og dypet på havet. La oss si at byggetiden er fire år, da vil det være ferdigstilt innen 1. januar 2024. Da er vi allerede i 2028 bare med byggeprosessen. 

Astrup, som tidligere har innehatt stillinger som utviklingsminister, digitaliseringsminister, kommunal – og moderniseringsminister der han også hadde ansvar for å koordinere Norges oppfølging av FNs mål for bærekraftig utvikling er ikke imponert over hva regjeringen har oppnådd etter to år med fokus på bærekraft: 

– Jeg synes det har vært veldig, veldig lite fremgang. Det virker ikke som regjeringen har stor interesse for dette arbeidet. Det synes jeg er synd, for vi vet at bærekraftsmålene krever en tverrsektoriell tilnærming. Det krever samarbeid på tvers av departementer og mellom staten, kommunene og næringslivet. For å oppnå dette trenger vi klar ledelse fra toppen. Jeg får ikke inntrykk av at det har vært høyt prioritert i regjeringen. Selvfølgelig har det vært andre saker som har tatt oppmerksomheten, som Russlands brutale invasjon av Ukraina, energikrisen som har fått mye oppmerksomhet, stigende renter, inflasjon og økte kostnader for folk og næringsliv. Det er mye på dagsordenen, men bærekraftsmålene er viktige for å takle disse utfordringene. Alt henger sammen. 

Mange steder i Norge har vi nok kraft, mener Astrup, men vi mangler nok nettverk til å distribuere den. Samtidig har vi som husholdninger stadig flere enheter som ikke bruker mye strøm individuelt, men som krever høy effekt. Derfor må strømnettene dimensjoneres deretter. 

– For eksempel krever induksjonstopper, kaffekokere, elbiler og lignende mye strøm på kort tid, og ofte samtidig. Spesielt i rushtiden, for eksempel klokken fem. Imidlertid jobber et selskap som heter Heimdal Power med å bruke sensorteknologi for å øke kapasiteten i nettet med 25 prosent uten å bygge nye ledninger. Dette er svært positivt. Vi må også tilrettelegge for at forbrukerne flytter forbruket sitt til perioder med mindre belastning. 

FNs generalsekretær har uttalt at to tredjedeler av innsatsen for å oppnå bærekraftsmålene må komme fra lokale nivåer. Astrup er helt enig i dette: 

– Kommunene i Norge spiller en enormt viktig rolle. Det handler om arealpolitikk, transportpolitikk, fylkene er også involvert, og innkjøpspolitikk. De har mange verktøy til rådighet, men de bruker dem i liten grad. Det er også mangel på kompetanse i mange kommuner når det gjelder å bruke sin makt for å oppnå de samfunnsmålene vi har satt. Fylker og kommuner er pålagt å følge opp bærekraftsmålene, men i hvilken grad de klarer det varierer. Noen er flinke, mens andre har mye å gå på. 

Hele episoden finner du hvor enn du hører podkast – eller lytt her: 

… eller der du lytter til podkast.