Fremtidens næringsliv 

I 2030 skal vi ha nådd de 17 bærekraftsmålene vi har forpliktet oss til. Spalte etter spalte, konferanse etter konferanse og debatt etter debatt fylles med temaet bærekraft. Når vi står ved inngangen til det som blir kalt både handlingens og bærekraftens tiår, er det derfor på sin plass at ordskiftet går grønt og varmt.

Mer enn bare et buzzord

Tiåret startet med at NHOs årskonferanse for første gang satt bærekraft og klima i sentrum med merkelappen «Neste trekk». Ordet «bærekraft» er så hett, at det har blitt et buzzord, det gjør at det noen ganger kan virke fjernt og mindre viktig. Realiteten kunne ikke vært mer motsatt: Det er morgendagens og fremtidens næringsliv, som i aller høyeste grad angår oss alle. Fremtidens norske industri- og næringspolitikk og nordmenns hverdag. Dette er ikke første gangen næringslivet må gjennom store omstillinger. Forskjellen nå er at denne gangen skjer endringene både samtidig og raskere enn noen gang før, med den overskyggende klimakrisen som bakteppe.

Bærekraftige valg

Klimakrisen truer fremtiden vår, og 2019 var året da det gikk opp for alle. Noen mener det skyldes Greta-effekten, andre at vi nå kjenner klimaendringene på kroppen. Det som uansett er sikkert er at forbrukerne, finansaktørene og myndighetene nå etterspør klimavennlige og bærekraftige forretningsmodeller, produkter og tjenester i stadig raskere tempo: Nesten 9 av 10 forbrukere, i USA og Storbritannia, vil at bedriftene skal hjelpe dem å ta bærekraftig valg, ifølge Forbes. Antall institusjonelle investorer som trekker seg ut av fossile aksjer er nesten tidoblet på fem år, ifølge Financial Times. Mark Carney, sjef for den britiske sentralbanken er klar i talen: “bedrifter som ignorerer klimakrisen vil gå konkurs”. Her hjemme har Miljødirektoratet lagt frem Klimakur 2030 på oppdrag fra regjeringen, og regjeringen har økt ambisjonene for klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen.

Hva betyr det egentlig?

Det kan noen ganger være vanskelig å få øye på hva et mer klimavennlig og bærekraftig næringsliv rent konkret betyr i forretningsmuligheter, men mulighetene er enorme. Sirkulære forretningsmodeller, havvind, mat fra havet, deletjenester, bærekraftige finansprodukter, karbonfangst- og lagring er bare noe av det som vil komme både bedrifter, klimaet og fellesskapet til gode.

For at norske selskaper tar tak i de bærekraftige forretningsmulighetene blir både privat og offentlig samarbeid og bransjeoverskridende arbeid avgjørende. Vi i UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv gir vårt bidrag ved å opprette løsningsplattformer innen flere forretningsområder som bringer bedrifter, investorer, forskere og andre sammen. Bedrifters samfunnsansvar og bærekraftsarbeid har aldri vært viktigere enn nå, og er avgjørende både for fremtidens næringsliv og vårt velferdssamfunn.