BÆREKRAFTIG FINANS – GJØR NORGE NOK?

Både Nysnø og Innovasjon Norge er sentrale aktører i virkemiddelapparatet når Norge skal lede an i det grønne skiftet. Mens det statlige fondet Nysnø skal bidra til vekst for grønne selskaper, skal Innovasjon Norge bidra med lån og tilskudd til alle næringer i Norge; halvparten av det de finansierer skal ha en positiv klimaeffekt, og den andre halvparten skal selvfølgelig være nøytral.

Administrerende direktør Håkon Haugli er spesielt opprømt over to tall som gjør investeringsklimaet modent for gode, grønne gründerideer.

Globalt er de årlige investeringene i fornybar energi ca. 300 mrd USD. Over de siste syv årene er også venturefinansiering av klimateknologi-selskaper økt med mer enn 3750 prosent, til 16,1 mrd USD.

– Det er et tall vi må ta med mange forbehold, men det sier noe om at det er mer enn lineær vekst i investeringer i grønn teknologi. Det er veldig gode nyheter for Norge. Med vår teknologibase innenfor havvind, batterier, hydrogen, sirkulærøkonomiske løsninger og vår sterke energisektor, har vi veldig gode forutsetninger for å attrahere den type investeringer og bygge nye norske grønne næringer, sier Innovasjon Norge-sjefen, og fortsetter:

– I tillegg, og dette er også viktig, kom EU på banen med veldig spreke ambisjoner for grønn omstilling. De har sagt at EUs Green Deal, deres nye grønne strategi, også er deres næringsstrategi.

SYSTEMISK INNOVASJON I NORGE

Ved å flytte kapital inn i lovende bedrifter, kan vi få fortgang i utviklingen av grønn teknologi. Men det holder ikke dersom ingen forbrukere vil ha den. Systemisk innovasjon er derfor helt sentralt – og der kommer offentlig sektor inn.

– Skal vi lykkes med satsninger må vi jobbe både på tilbuds- og etterspørselssiden samtidig. Et eksempel er elektrisk transport til sjøs. Vi fikk el-ferger i Norge fordi fylkeskommunene ønsket nullutslippsferger. Det skapte produksjon, som igjen skapte eksportmuligheter. Men det er ingen som investerer i en elektrisk ferge med mindre det er en ladestasjon på kai, og det er ingen som investerer i en ladestasjon på kai uten at det er båter som trenger den strømmen. Derfor må vi tenke helhetlige løft, og vi må stimulere tilbyderne og etterspørrerne samtidig. Da kommer vi til dette med offentlige anskaffelser: det kan være en veldig kraftig motor for innovasjon dersom det brukes riktig, sier Haugli.

Siri Kalvig i Nysnø stiller seg bak dette: begge sider av markedet må stimuleres samtidig.

– Nå bruker vi offentlige penger og subsidier på å fasilitere og få befolkningen i Norge til å kjøpe elbiler. Hadde vi på et tidlig tidspunkt klart å investere i Tesla, hadde vi sikret finansielle verdier på den infrastrukturen vi har lagt til rette for i Norge. Nå har vi ikke klart å være med på teknologiløpet på elbil-siden. Think og Buddy (begge er norskproduserte, jour. anm.) var frontmovers som var litt vel tidlig ute, sier hun.

Kalvig understreker at internasjonale investorer og nye sektorer blir viktig når hele systemer skal innoveres.

– Både havbruks- og landbruksteknologi har vi mye fokus på i Nysnø, og vi investerte nettopp i Saga Robotics. De har en autonom landbruksrobot som heter Torvald. Akkurat i det caset har vi fått med oss internasjonale investorer i Storbritannia.

– Vi ser at det er en mulighet til å knytte et internasjonalt nettverk; investorer internasjonalt blir våre ko-investorer i norsk teknologi. Da ser fremtiden lys ut for Torvald, for nå står de på skuldrene til en veldig respektert investor i det britiske markedet. Sånn deltar vi i systemisk innovasjon, forteller Kalvig.

– TENK INTERNASJONALT FRA DAG ÉN

Bærekraft skal gjennomsyre alt hos virkemiddelaktørene Nysnø og Innovasjon Norge, og det kan være lurt å sikre hele verdikjeden, for omstillingen av Norge vil by på noen utfordringer når vi reiser nye industrier og eksportnæringer.

– Det er en formidabel utfordring: vi må doble fastlandseksporten innen 2030, og skal ut i tøffe internasjonale markeder, uten de naturgitte fortrinnene vi har bygget våre nåværende eksportnæringer på. Det kan være prosessindustri, sjømat og energi, men vi har også behov for å bygge nye, sier Haugli.

I dag har kanskje mange bedrifter sett på skalering og eksport som flere steg i en prosess – men dette er to sider av samme sak i Norge, ifølge Innovasjon Norge-sjefen.

– En bedrift i Norge som skal vokse må tenke internasjonalt, gjerne fra dag én. Den ideen om at bedrifter først kan vokse hjemme, og så gå internasjonalt, den tror jeg vi må legge til side. Det går begge veier: Det handler om å attrahere utenlandske investeringer til Norge, som gjør miljøene i stand til å utvikle produkter og tjenester som kan inngå i internasjonale verdikjeder, og det handler om å ta både norske løsninger og verdikjeder ut i verden, sier han.

– Der synes jeg av og til den debatten sporer litt av: man ser for seg en handelsreisende med en koffert full av norske produkter, og så stopper det på en måte der. Det er en forenklet og feilaktig måte å se på norsk eksport på, konstaterer Haugli.

KAPITALBROER MELLOM NORGE OG VERDEN

Kalvig og Nysnø jobber aktivt med å knytte nettverk til internasjonale investorer og fondsmiljøer, slik at de sammen kan hjelpe selskaper i venturefasen å skalere. Hjemmemarkedet er for lite til at fremtidens næringsliv kan leve av det alene.

– Et tankekors er: Med offentlige subsidier, og nå når vi lager infrastruktur som utenlandske aktører bruker, håper jeg vi får være med på oppturen. Kanskje vi må være med å stimulere uptake av hydrogen i andre markeder. Det er et argument for internasjonale kapitalbroer: hvis etterspørselen sakker akterut får vi jo ikke solgt hydrogenen, sier Kalvig.

Eksport og næringsutvikling her hjemme er altså to utfordringer som henger tett sammen.

– Vi kan ikke eksportere noe det ikke er behov for ute i verden, og det betyr at vi ikke kan bruke næringsutviklingsressursene våre i Norge uten å ha et blikk ute i verden på hva det er etterspørsel etter. Hvis vi gjør det risikerer vi i verste fall å bygge opp industrier som produserer noe det ikke er et marked for. Så det må være en pendelsvingning mellom behov og produksjon, og vi må tenke helhetlig rundt eksport, innovasjon, næringsutvikling, understreker Haugli.

Helhetstenkning rundt eksport innebærer bl.a. at vi kanskje ikke bør bruke begrepet «eksportbedrift» om et selskap med én kunde i Sverige, ifølge Haugli.

– Vi må fornye begrepsapparatet og begynne å snakke om internasjonale økosystemer og broene på kapital- og kompetansesiden. Skal vi lykkes må vi bygge robuste broer ut i internasjonale markeder og tenke integrert rundt disse utfordringene.

Denne artikkelen er en liten smakebit på vår podkastepisode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business. Hør, lik og følg oss her, eller der du vanligvis hører podkast