FØDSELSHJELP TIL NYE FORRETNINGSMODELLER

Problemer kan brukes til å rigge forretningsmodellen for fremtiden.

– Godt bærekraftsarbeid starter i forretningsmodellen: hva leverer du, til hvem, hvordan, og hva er de relevante fotavtrykkene knyttet til det, sier Lars Jacob Tynes Pedersen.

Forretningsmodellen gir svar på hvordan bedriften tjener penger – og dermed også på hvordan bedriften er rigget for å møte noen behov i et marked, på en effektiv, lønnsom og bærekraftig måte.

– For noen uker siden traff vi en av de store supermarked-kjedene i landet, og snakket med hundrevis av kjøpmenn. De lurte på hvordan de skal slutte å kaste så fryktelig mange brød, for de ville kutte matsvinn. Det er et forretningsmodell-nært spørsmål, uansett størrelse eller hvor du er i landet, konstaterer Pedersen.

Det største fotavtrykket til bedriften kan være et helt annet sted enn å gjøre kontoret mer energieffektivt.

Pedersen bruker bemanningsbransjen som eksempel:

– Det interessante sosiale fotavtrykket til et bemanningsbyrå, for eksempel, kan være å hjelpe underrepresenterte minoriteter inn i en jobb, hos arbeidsgivere som kanskje ellers ikke ville valgt akkurat den arbeidstakeren. Hva er de konkrete, bedriftsøkonomisk relevante spørsmålene i din forretningsmodell, som du sliter med – og hvilke prosesser som er i gang kan du hekte deg på?

– BRUK PROBLEMENE

Det er også problemløsere blant de små og mellomstore bedriftene, bare de klarer å zoome inn på en del av den store problemstillingen.

Sveinung Jørgensen trekker inn norske VOW, som leverer renseteknologi til cruiseskip.

– Det er renere vann som kommer ut av skipene enn det som går inn, forteller han opprømt.

Da en tredjedel av selskapet ble kjøpt opp av et PE-fond for et par-tre år siden, ble Jørgensen og Pedersen invitert til å diskutere dette. Det var i tidlig fase.

– Hva er det vi kan, hva har vi – vi er problemløsere for disse cruiseskipene, og hvordan kan vi ta med oss det inn i andre bransjer? Så begynte de å teste akvakultur på lukkede merder, ta ut og tørke slammet, selge det som organisk gjødsel til Vietnam, forteller Jørgensen.

– Men de drev også med pyrolyse: varmebehandling av organisk materiale som gir biokull. Er det mulig å gjøre det på land, ikke på skipene? Så de kjøpte opp franske Etia, som driver med dette i større skala. Så er det ene bygd på det andre, og Valorization of Waste, som selskapet heter i dag, hadde denne driven til å se hvilke problemer det er der ute: på havet, på land, matsvinn og plast – går det an å putte plast og matavfall sammen, pyrolysere det slik at det renses, lage biokull som renser jorden?

– Bak de 17 bærekraftsmålene ligger det noen skitne problem. Er det mulig å bruke disse problemene? Man kan bruke forretningsmodellen som en måte å se verden på, men også til å se bryterne som en kan vri på og utforske, sier Jørgensen.

FINN DET VESENTLIGE

Det er ikke alle bedrifter som har en dedikert bærekraftssjef. Da er det ikke helt uproblematisk å integrere bærekraft i driften. Jørgensen og Pedersen møter et utall bedrifter gjennom sitt arbeid, og går metodisk til verks for å finne bærekraftige løsninger rundt eksisterende forretningsmodeller.

– Vi begynner med en erkjennelsesfase for å senke skuldrene litt. Så får de som driver en bedrift lov til å komme i trygge rammer og si at: «ja, vi er faktisk en del av problemet», sier Sveinung Jørgensen, og legger til:

– Enten de er i varehandel og driver med fast fashion, i dagligvarehandel med mye matsvinn, eller selger produkter som direkte rammer helsen til kundene. Dette er vi en del av alle sammen: Det er dere vi kjøper duppedittene våre av, det er dere vi flyr med; vi lever jo sammen med dere.

Det starter med denne erkjennelsen av at bedriftens forretningsmodell ikke er bærekraftig. Formålet er å finne ut hva som er vesentlig for bedriften, og endre forretningsmodellen slik at den er rigget for fremtiden, gir avkastning på lang sikt og gir positive ringvirkninger i verden.

– Hva selger dere til hvem, hjelper dere folk å leve et mer bærekraftig liv? Hva er det dere har av ressurser, hvem samarbeider dere med, hvordan tjener dere penger i dag? Hvordan er teknologien rundt veien fremover, hvilke forventninger har kundene, hvor går reguleringene rundt dere? Kanskje det skjer ting i EU, og du er en liten bedrift i Norge, men du er kanskje underleverandør til en større bedrift i Norge? Hvordan vil det påvirke deg etterhvert? Hvilke problemer som andre har, kan dere løse? spør Jørgensen, og fortsetter:

– Etter erkjennelse går vi over i en testfase for å se hva som er mulig, for å rigge oss for en ny fremtid. Og dette er jo helt individuelt, er du et energiselskap, i retail, hvor enn, tenk på hva som er vesentlig for deg – og hvordan du kan bygge en business rundt det som fungerer bedre enn i dag.

Denne artikkelen er en liten smakebit på vår podkastepisode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business.

Hør, lik og følg oss her, eller der du vanligvis hører podkast: