ANTIBIOTIKARESISTENS – DEN NESTE PANDEMIEN?

SV-politiker Nicholas Wilkinson har selv hatt blodforgiftning, og ble reddet av antibiotikaen. Det har gjort ham til talsmann for kampen mot antibiotikaresistens.

– Uten antibiotika ville jeg ikke være her i dag. Jeg var i koma, og mistet hele språket mitt. Nå er jeg i rehabilitering, og jobber med logopeder. Uten effektiv antibiotika kan man dø av infeksjon i et skrubbsår, sier han.

Sissel Lønning Andresen understreker at effektiv antibiotika er et fundament i veldig mye moderne medisinsk behandling.

– En moderne kreftbehandling setter ut immunforsvaret, og da må du ha effektiv antibiotika for å ta ut infeksjonene kreftpasienter ofte får. Utenfor Norge finnes det eksempler på at kreft kureres, men fordi man ikke har effektiv antibiotika dør pasienten av en infeksjon i stedet, sier hun.

Episoden ble tatt opp live, og her kan du se hele.

Globalt er resistens et kjempeproblem, ifølge Andresen. Mens covid-19-pandemien nå har tatt 1 million liv, tar antibiotikaresistens allerede livet av 700 000 mennesker hvert år.

Selv om problemet først og fremst synes utenfor Norges grenser, øker det også i Norge. Det bekymrer Wilkinson.

– Det er en krig i kroppen vår hver dag. I EU er det 25 000 mennesker som dør av resistente bakterier nå. Og det tallet øker – også i Norge. Vi har brukt mindre og mindre antibiotika i landbruket og på sykehusene, men likevel øker resistensen. Vi tror det kan være delvis pga. helseturisme. Noen er syke i Italia, og behandles der, hvor det er mye resistens. Så reiser de hjem og smitter andre. I tillegg importerer vi mye kjøtt fra land som bruker veldig mye antibiotika i landbruket, forteller han.

INSENTIVUTFORDRINGEN

Det er ikke alltid en smal sak å kutte i antibiotikabruken.

– Når man har en infeksjon ønsker man gjerne å bruke de smalspektrede antibiotikaene. De virker mot få typer bakterier. Men hvis du har en pasient med alvorlig, potensielt dødelig sepsis, skal du vente på å dyrke frem og identifisere bakteriene slik at du treffer med den smalspektrede, eller skal du kjøre bredt fordi det står mellom liv og død? spør Lønning Andresen.

Lønning Andresen forteller at det er to mulige løsninger: Bedre forvaltning av eksisterende antibiotika og ny forskning. Men så lenge bruk av antibiotika gir flere resistente bakterier, er det få insentiver til å investere i ny forskning.

– Tradisjonell legemiddelutvikling hadde ikke fungert uten patenter. Det investeres fra det offentlige og private i mange spor, og så feiler man gjerne. Kanskje man til slutt er så heldig å få et legemiddel ut på markedet. Ved at man har patent i noen år får man inntjening, og de som har investert i legemiddelfirmaene får en avkastning som henger sammen med hvor mye man selger, sier hun.

Når det gjelder antibiotika bør det selges så lite som mulig, for å begrense resistensutvikling. Denne markedssvikten gjør det utfordrende å finansiere forskning på nye antibiotika. En løsning kan være abonnementsordninger.

– Hvordan løsriver man salg av legemidler fra inntjeningen til de som har produsert det? Når et legemiddelselskap kommer på markedet med et legemiddel får man inntjening av salg. Med antibiotika vil man ikke selge mye, men selskapet må ha inntjening likevel. Kan man betale for innovasjon istedenfor salg? Da er man inne på en slags Netflix-ordning. Flere land betaler en viss sum, gjerne med differensiell prising slik at rike land betaler mer, inn i en forsikringsordning som tilfaller selskapet som utvikler legemiddelet. Da får selskapet pengene selv om legemiddelet ikke brukes. Slik får du tilgang når du trenger det, sier Lønning Andresen.

Norge kan ikke gjøre dette alene. Flere finansieringsløsninger er avhengig av internasjonalt samarbeid. Uansett hva man gjør, må det skje snart – WHO beregner at resistente bakterier vil ta 10 millioner liv i 2050.

Denne artikkelen er en liten smakebit på vår podkastepisode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business. Hør, lik og følg oss her, eller der du vanligvis hører podkast