Atomkraft: Navigering mellom fordeler og bekymringer
Magasin
Av: Julie Marie Winger Eriksen
I en tid hvor klodens klimautfordringer haster og kravet om reduksjon av karbonutslipp blir stadig mer presserende, har atomkraften igjen blitt fremtredende i samtaler om det grønne skiftet. Dette innebærer ikke bare å se på atomkraft som en midlertidig løsning, men også som en langsiktig strategi for å utvikle en bærekraftig fremtid innen energi. På fredag ble det avholdt en konferanse som samlet 20 atomkrafts-stater, hvorav 11 av dem er medlem av EU. I sluttdokumentet fra konferansen som fant sted i Paris, konkluderte landene med at, uten mer satsning på atomkraftverk så kommer vi ikke til å nå klimamålene innen 2030.
Atomkraft er en viktig energikilde i det grønne skiftet av flere grunner. For det første er atomkraftproduksjonen nesten helt fri for klimagassutslipp, noe som gjør den til en betydelig ressurs i kampen mot klimaendringene. Den gir også en pålitelig og kontinuerlig strømforsyning, noe som er avgjørende for å støtte fornybar energi som sol- og vindkraft, som kan være avhengige av værforhold. Videre tar atomkraft relativt lite plass sammenlignet med sol- og vindkraftanlegg, og den kan derfor bidra til å opprettholde energiforsyningen i tett befolkede områder. Selv om det er utfordringer knyttet til avfallshåndtering og sikkerhet, kan riktig regulert atomkraft spille en nøkkelrolle i overgangen til en mer bærekraftig energifremtid.
Tross alle fordelene knyttet til produksjonen av energi i atomkraftverk finnes det også motargumenter mot denne formen for energiproduksjon. Et ofte brukt argument er at det kan bidra til spredning av atomvåpen. Dette resulterer ofte i en skepsis til bygging av atomkraftverk, spesielt i land som ikke har hatt det tidligere. Dieter Röhrich er professor i fysikk ved Universitetet i Bergen og han forteller til Energi og Klima at alle land som har kjernekraftverk også enkelt kan produsere kjernevåpen. Videre forteller han at ikke-spredningsavtalen skal passe på at det ikke produseres kjernevåpen i nye land, men vi er likevel avhengig av å ha tillitt og godvilje til land som har atomkraftverk.
Blant EU sine 27 medlemsland er det uenighet om bruken av kjernekraft som en energikilde. Tyskland, Danmark og Østerrike er eksempler på land som ikke ønsker å benytte seg av kjernekraft. Frankrike står i spissen for en koalisjon av vestlige land som har fremlagt en rekke krav til det kommende FN-klimatoppmøtet (COP 28) som finner sted i De forente arabiske emirater i desember. De etterspør mer offentlig og privat samarbeid i tillegg til en finansiell prioritering av atomkraft. Nå, med USA også engasjert, deltar de aktivt i den betydelige kampanjen for å fremme atomkraft. Dette engasjementet har også påvirket atomkraftnasjonene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), noe som betyr at USA nå er med på den betydelige fremme av atomkraft som en relevant energikilde. EU som helhet har ingen fastsatt holdning til om medlemslandene bør inkludere atomkraft i sin energimiks; denne beslutningen ligger hos hvert enkelt medlemsland.
