Bærekraft har kommet inn i forretningsstrategiene, men kompetansen er kritisk manglende, ifølge S-HUBs undersøkelse. Er norske bedrifter klar for det bærekraftige skiftet?
– Hva skjer etter korona nå? Vi spør i undersøkelsen: Blir fokuset større eller mindre? 77 prosent sier at det vi opplevde bare fører til mer fokus på bærekraft, sier Andreas Friis.
Friis driver Sustainability Hub Norway (S-HUB), som årlig har undersøkt ståa på bærekraft i norske bedrifter. Desember 2020 var tredje gang S-HUB publiserte rapporten State of Sustainability in Norway.
Friis understreker et av de viktigste funnene:
– 69 prosent sier det er et større press på bærekraft nå enn det noensinne har vært, sier han.
Det presset kommer ovenfra, nedenfra og utenfra, mener Friis.
– Bærekraftspresset kommer fra internasjonale regulerende organer som EU, med taksonomi for bærekraftig finans og EUs grønne giv (European Green Deal), men også ansatte og kunder, og til slutt investorer og eiere. 77 prosent av de selskapene som har svart sier de selv stiller krav til sine leverandører, og velger leverandører på basis av bærekraftsfokuset til leverandørene. Disse 176 respondentene i undersøkelsen presser virkelig på, og skaper nye bølger i næringslivet.
BÆREKRAFT INN I SELSKAPSSTRATEGIENE
– Er bærekraft en del av strategisk fokus i selskapet? Overraskende nok er det 87 prosent som sier at ja, det er det. Det er mye høyere enn i tilsvarende undersøkelser, som f.eks. PWCs Bærekraft 100: de hundre største norske bedriftene. Der er det bare tre av ti som sier det samme.
Hva tror du det skyldes?
– Vi har spurt selskaper i vårt nettverk, altså de mer ledende bedriftene på bærekraft i Norge. Det er likevel for meg overraskende høyt at så mange sier bærekraft er en del av kjernestrategien i selskapet. Det har skjedd bare ila. ett år-halvannet: toppledelsen har kommet på banen og skjønt at bærekraft er ikke bare nice to have, men need to have. Endelig blir det tatt på alvor, på CEO-nivå, og gradvis inn i styrerommet.
Sustainability-HUB ble startet i 2017, og sprang ut av et forprosjekt i siviløkonomforeningen IKONA, hvor målet var å sette fokus på bærekraftig business.
– Dette var på en tid hvor CSR Norge hadde bestemt seg for å legge ned, og det var et vakuum etter nettverk og organisasjoner for bærekraftig business på den tida. Det fantes selvfølgelig miljøinitiativer, men ingen for bedrifter. Vi har alltid vært mer fokusert på bærekraftig business, i kjernen: strategi, integrasjon, funksjoner og rapportering. Og har bygd oss opp litt nedenfra og opp som en liten, kompetent aktør, sier Friis.
– Vi var også veldig glad da UN Global Compact ble startet i Norge – for å få mange flere bedrifter inn, har dere en vanvittig viktig funksjon. Dere kan være lokomotivet som drar, så kan vi i S-HUB være fetteren som løper rundt og navigerer i dybden.
Men det er ikke alle bedriftsundersøkelser som sier det samme. Sparebanken Nord-Norge fant at færre mente bærekraft var viktig i 2020 enn i 2019 i sitt bærekraftsbarometer. Forskjellige funn er en konsekvens av utvalget som blir spurt i undersøkelsen, mener Friis.
– Det har nok med bransjefokus å gjøre. Vi har en jevn representasjon av sammensetningen av norsk næringsliv i undersøkelsen vår, kommenterer han.
KRITISK MANGEL PÅ BÆREKRAFTSKOMPETANSE
– Det er en kritisk mangel på kompetanse om bærekraftig business. Det må inn i kjernefunksjoner i bedriften. Veldig få rapporterer at de har særlig høy kompetanse på feltet, og veldig få sier at de har et særlig kraftig fokus internt i de ulike avdelingene i selskapet. Det betyr at dette ikke er implementert ennå, sier Friis.
Selv om kompetansen mangler, er det ingen grunn til å vente på at andre bedrifter skal sette i gang. Med stadig flere bedrifter som stiller strengere krav til bærekraft i leverandørkjeden, kan næringslivet nå et vippepunkt hvor bærekraft blir helt nødvendig for en sunn forretningsmodell.
– Syv av ti sier at forretningsmodellen ikke er klar for en bærekraftig fremtid inn mot 2030. Her trenger vi en skikkelig kollektiv dugnad for å levere på det. Vi har ikke tid til å vente. Se bare Riksrevisjonsrapporten om hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene.
– Det er mye lønnsomhet å hente. Men det er en type oppskrift som er den riktige måten å gjøre det på, sier Friis.
Lurer du på hvordan du kan integrere bærekraft i virksomheten? Se noen gode eksempler her:
GK Gruppen har flere tusen ansatte, men klarte å integrere bærekraft i kjernestrategien på et halvt år: «Bærekraftsrapportering må være integrert, det kan ikke være et årlig stunt»
Bokhari utvikler produkter for å ansette veversker, og driver en skole i Pakistan med midlene: «Den norske fillerya er selve definisjonen av bærekraft»
Denne artikkelen er en liten smakebit på vår podkastepisode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business. Hør, lik og følg oss her, eller der du vanligvis hører podkast