Bærekraftig finans i utviklingspolitikken

Effektene av pandemien synes kanskje best i utviklingspolitikken.

– Pandemien har satt oss seks-syv år tilbake. Vi trenger ennå mer innovasjon og utvikling, og nye utradisjonelle partnerskap, sier Ulstein.

På toppen av behovene som lavinntektsland hadde, er nå arbeidsplasser borte i tillegg, understreker han.

– Da må vi koble oss på de som kan det best, og der er norsk næringsliv ordentlig framoverlent. Det er så mange gode eksempel på klynger og næringsliv som har lyst til å være med for å nå målene innen 2030, fortsetter utviklingsministeren.

For noen kan utfordringer i utviklingsland føles fjernt – men innsats der speiles i Norges utfordringer.

– Tilbake til pandemien: For å få kontroll må vi finansiere viktig helseinnsats nå, og rundt om i verden oppfatter flere og flere finansmiljø og -departement våre bidrag til utviklingsland som en del av vår forsikring, fordi det henger sammen. Det er akkurat samme mekanisme når det gjelder klima og miljø. Det er gode business-caser, det her, sier han.

Ulstein forteller engasjert om ringvirkningene som bistand kan gi.

– Build back better and greener: Vi skal ikke tilbake til der vi var, vi skal skape en ny virkelighet hvor grønne investeringer og bærekraftsagendaen får ennå mer oppmerksomhet.

SENKE RISIKO FOR Å MOBILISERE PRIVAT KAPITAL

Effekten av utviklingsmidler kan mangedobles om den senker risiko nok til at privat kapital også flyttes inn i bærekraftige prosjekter i lav- og mellominntektsland.

– Det jeg har tro på er rene penger for ordene. 10 mrd vil kunne generere 100 mrd inn i et område hvor vi sårt trenger penger, for eksempel for å få stoppet kullinvesteringer. Det å ta ned utslipp og få inn fornybar energi er avgjørende, sier Ulstein.

Risikoen ved investeringer i utviklingsland kan være større enn i etablerte finansmarkeder, men det er også mulighetene. Bidrag til bærekraftsmålene der ringvirkningene er størst for folk, kan også gi positive utslag på avkastningen.

– De største mulighetene er innenfor rammen av bærekraftsmålene. Kapitalen som trengs i utviklingsland er det høyere risiko på – det er opplevd høyere risiko i hvert fall. Utviklingssamarbeid mellom bistand og næringsliv kan ha utrolig mye for seg der. Da må vi sørge for at vi ikke bare dekker utgifter, men at vi skaper inntekter og arbeidsplasser. Heldigvis er det mer og mer kapital som går i den retningen, konstaterer Ulstein.

ET HEMMELIG VÅPEN TIL KLIMATOPPMØTET

For å få privat kapital inn i bærekraftige investeringer i utviklingsland, hjelper det å senke den opplevde risikoen.

Derfor kan et klimafond bli Norges viktigste bidrag til FNs klimatoppmøte (COP26) neste år.

– Vi utreder arbeid rundt et klimafond. Det er fordi vi vet hvor store effekter det kan gi å være en katalysator for andre penger enn bistandspengene vi legger inn. Det vil munne ut i kanskje det viktigste bidraget vårt til COP neste år, sier Ulstein.

Utredningen av fondet skal blant annet kartlegge rollefordelingen med noen av ordningene som eksisterer allerede: garanti for bedrifter som investerer i ren energi og Norfunds betydning for næringsutvikling er to av dem.

– Norfund har en viktig rolle, både innen mikrofinans og overfor større finansinstitusjoner. Der bidrar vi til å ta ned risiko og gjøre det mer attraktivt for andre å være medinvestorer. Vi har store porteføljer, som både går gjennom Norad sitt direktearbeid, og ikke minst Norfund, som blir veldig avgjørende. Det er langs de linjene vi driver med det utredningsarbeidet, og jeg håper vi skal ha veldig mye klart der ila første halvår 2021.

Fondet kan bli en brekkstang for å hjelpe privat kapital inn i nye markeder.

– Vi må koble på privat kapital fordi dette er kommersielt interessant, det har vi sett. Det har vært pensjonsfond fra Australia og andre som går tungt inn i disse markedene, sier han.

NYE SAMARBEID

Ulstein er inspirert av samarbeidet mellom NBIM, som styrer Oljefondet, og Unicef.

– Det viser hvor stor påvirkningskraft vi har. Jeg hørte forvaltere som virkelig engasjerer seg for at ikke fattige familier i Asia blir utnyttet av tekstilindustrien, og når ut til millioner av sårbare barn gjennom de investeringene vi gjør. Det er nettopp den koblingen mellom sivilsamfunn og noen av verdens fremste finansmarked som blir viktig, sier han, og fortsetter:

– Jeg tror vi har enorm påvirkningskraft, og jeg tror vi har innflytelse også på andre områder. Jeg opplever at norsk næringsliv tar ansvaret sitt på aller høyeste alvor, leverer og er virkelig gode eksempel for andre også.

Denne artikkelen er en liten smakebit på vår podkastepisode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business. Hør, lik og følg oss her, eller der du vanligvis hører podkast