BÆREKRAFTSLEDELSE: FRA ORD TIL HANDLING

Privat sektor står for 75 prosent av global BNP, og uten næringslivet når ikke verden bærekraftsmålene. På spørsmål om næringslivet i dag spiller en avgjørende rolle i å nå målene, svarer bare 21 prosent at topplederne at de mener det, viser verdens største topplederundersøkelse om bærekraft fra 2019.

Samtidig mener hele 94 prosent av topplederne at bærekraft er oppskriften for fremtidig suksess. Undersøkelsen avslørte et stort gap mellom topplederes oppfatning av hvor viktig bærekraft er for bedriften, og hvilken rolle næringslivet spiller i å nå bærekraftsmålene.

På tross av koronapandemi og økonomisk resesjon velger stadig flere toppledere å satse på langsiktig, bærekraftig drift. I denne live-episoden av Fremtidens Næringsliv snakker Øystein Søreide (Abelia) og Kim Gabrielli (UN Global Compact Norge) med Accenture og KLP om bærekraftsledelse: hvordan det kan være et konkurransefortrinn, og hvordan det blir lønnsomt.

ALLE BEDRIFTER KAN BIDRA

Accenture har kunder i alle industrier og en global tilstedeværelse. Det gjør det lettere å bringe inn andre perspektiver for å løse et problem, mener Tonje Sandberg.

– Vi trenger ikke finne opp alt på nytt, men vi må være modig og bygge videre på andres gode ideer. Vi må fortsette å investere i kompetanse og de unge. De unge bringer med seg hvordan de ser at verden skal være, og jeg må lytte godt til de unge nå. De har for eksempel nye ideer til gjenvinning og gjenbruk, og ideer til samarbeid på tvers, sier hun.

Alle bedrifter – selv de små – kan bidra til bærekraftsmålene. De første skrittene trenger ikke være tunge.

– Det er gjort undersøkelser som viser at hvis alle flyttet til skyen, ville man spart 60 mill tonn CO2. Det er det samme som å fjerne 22 mill biler. Det å ta i bruk den moderne teknologien er å være bærekraftig. Det er noe mange virksomheter tar stilling til hele tiden. De små virksomhetene vil faktisk bidra ennå mer enn de store, sier Sandberg.

På et dypere nivå kommer ikke grønn innovasjon av seg selv. I en undersøkelse Ernst & Young utarbeidet for UN Global Compact m. fl, mente investorene at det var for lite å investere i, mens bedriftene mente investorene ikke hadde nok kunnskap om hvor de skulle investere. Begge parter uttrykte at det var for lite konkret næringspolitikk på feltet.

KRISEN KAN BLI ET STARTSKUDD

Sverre Thornes har tatt KLP, som forvalter kommunenes pensjonspenger, ut av kullinvesteringer. Men det var ikke han som utløste prosessen.

– Vi er eid av kundene; de som har pensjon hos oss eier oss samtidig. Det var Eid kommune på Vestlandet som spurte om vi kunne bli helt fossilfrie på deres pensjonspenger. Så gjorde vi en analyse og fant at det er et veldig radikalt steg – forutsetningen var at vi ikke skulle ha endret finansielt resultat – men vi kan starte med kull, som er tre ganger så ille som det andre, hvis vi snakker i store bokstaver, sier han.

– Så kommunen pushet oss i den retningen, og jeg tror det er samspillet mellom eiere, kunder og leverandører som vi må prøve å se på som et slags økosystem, med mulighetsrommet og ambisjonene. Da løfter vi oss i fellesskap, men da blir det lønnsomt, for da vet du at du har en kunde som vil ha det du er i ferd med å produsere, sier Thornes.

Han understreker at krisen kan bli startskuddet for forretningsdrift som er virkelig bærekraftig.

– Det vi er inne i nå er en veldig spennende periode. Investorene sender pengene sine i grønn retning. Det er veldig oppløftende å se hvor hardt EU kjører dette. De bruker hele støtteordningen rundt covid til å stille omstillingskrav til næringslivet. Det beste med covid, om det er noe bra, er at klimagassutslippene har gått ned. Så er spørsmålet: hva skjer når vi kan gjøre som før igjen? Benytter vi momentet?

Denne artikkelen er en liten smakebit på en episode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business. Hør flere episoder her, eller i din podkastspiller: