Korrupsjonsvåpenet blockchain

Hvor kommer egentlig råvarene fra? Blokkjeden er et våpen mot korrupsjon, barnearbeid, og juks med etiketter.

– Havbruksnæringen i Norge opplever at det er juks med mat: Fisk blir pakket om og solgt som norsk, selv om den ikke er det, sier Sigbjørn Høgne, analysesjef i Atea.

Ett av fem matprodukter er jukset med. Også i Europa og Norge.

Falsk merking kan være et problem i flere bransjer: er malingen miljøvennlig? Er maten fri for palmeolje?

– Hva er det som er sant, og hva kan faktisk dokumenteres? Der kommer blokkjeden inn, som en type teknologi som gjør at du faktisk kan stole på dette. Dessverre er enkelte aktører villig til å gå ganske langt for å prøve å lure konsumenter, sier Høgne.

HVA ER BLOCKCHAIN?

Blockchain, eller blokkjede, er kryptert info i en sammenhengende kjede. Det er ikke mulig å bryte kjeden, fordi ett ledd peker mot neste ledd. Derfor kan data lagret i kjeden aldri endres eller slettes.

Fordi kjeden er kryptert, trenger du nøkler for å lese dataene. Den åpne blokkjeden er grunnlaget for bitcoin og annen kryptovaluta; den lukkede varianten brukes ofte i næringslivet.

– Blockchain er relativt umoden teknologi ennå; den er veldig kraftkrevende, som når man miner kryptovaluta. Blockchain har noen anvendelser som er særlig viktig for bærekraft: Sikkerhet, sporbarhet, tillit og transparens, sier Mali Hole Skogen, bærekraftssjef i IKT-Norge.

– Gjennom sporbarhet i verdikjeden, stiller man krav til leverandører, og leverandørenes leverandører. Det gjør det mulig å spore helt tilbake til spesifikke gårder i Afrika: hvis jeg kjøper ull fra denne gården, bidrar jeg til barnearbeid, finansierer jeg et kriminelt nettverk? Det å ha en stor desentralisert logg som man kan feste informasjonen på, det er viktig, sier hun.

SPORER LAKS – KAN GI MILLIARDGEVINST

Alle som har forsøkt å finne ut hvor sine leverandørers leverandører får sine materialer fra, har støtt på et problem i verdikjeden, for til syvende og sist er det ganske vanskelig å finne ut hvor ting kommer fra.

– For å sertifisere opphavet til noe, som fisk, eller sjeldne metaller i elektronikk – hvor det er store bærekraftsproblemer med korrupsjon og menneskerettsbrudd knyttet til utvinning – er det mulig å få innsyn i verdikjeden på en helt ny måte, sier Skogen.

Det utnytter Atea når de bruker teknologien til å spore laks, med mulig gevinst på 1,3 mrd.

– Vi har en løsning som bygger på IBMs Food Trust-teknologi, som er blockchain. De produsentene som mener de gjør ting bra, som har god kontroll på bærekraftig produksjon, fôr og transport, skal dokumentere det, slik at konsumenter kan gjøre kloke valg, sier Sigbjørn Høgne.

Havbruksnæringen i Norge er underlagt krav om dokumentasjon, som gjerne ikke er like rigide i andre land: krav om drift, fôrmengde og -innhold, og hvordan det ser ut rundt mærene. Blokkjeden kan sikre at bærekraftige produsenter får inntekten de fortjener.

Denne artikkelen er en liten smakebit på en episode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business. Hør flere episoder her, eller i din podkastspiller: