Det internasjonale energibyrået (IEA) har oppdatert sitt vegkart mot netto null

Selv om verden har vært gjennom ulike kriser, pandemi og krig i Europa, utslippene fra energisektoren fortsetter å øke. De globale utslippene av karbondioksid (CO2) fra energisektoren var på rekordhøye 37 milliarder tonn (Gt) i 2022, 1 % over nivået før pandemien, men ligger an til å nå toppen dette tiåret. Med bakgrunn i hastigheten på utrullingen av viktige rene energiteknologier, anslår nå IEA at etterspørselen etter kull, olje og naturgass vil nå toppen dette tiåret, selv uten ny klimapolitikk. Dette er oppmuntrende, men ikke på langt nær nok for 1,5-gradersmålet. 

Den positive utviklingen de siste to årene inkluderer solcelleanlegg og økt elbilsalg, i tråd med milepælene som er satt i 2021 Net Zero by 2050-rapporten. Som svar på pandemien og den globale energikrisen utløst av Russlands invasjon av Ukraina, kunngjorde regjeringer over hele verden en rekke tiltak for å fremme økt bruk av en rekke rene energiteknologier. 

Industrien har gjennomført er opptrapping for nye teknologier, og hvis det blir fullt implementert, vil nåværende annonserte produksjonskapasitetsutvidelser for solcelleanlegg og batterier være tilstrekkelig til å møte etterspørselen 

Opptrapping av fornybar energi, energieffektivisering, reduksjon av metanutslipp og økt elektrifisering med tilgjengelige teknologier i dag, gir mer enn 80 % av utslippsreduksjonene som trengs innen 2030. De viktigste tiltakene som kreves for å bøye utslippskurven kraftig nedover innen 2030 er godt forstått, oftest kostnadseffektive og skjer i et akselererende tempo. Oppskalering av ren energi er hovedfaktoren bak nullutslippsscenariets nedgang i etterspørselen etter fossilt brensel på over 25% dette tiåret. Men godt utformede retningslinjer, for eksempel for utfasing av kullkraftverk, er viktig for nedgang i etterspørselen etter fossilt brensel og skape ytterligere rom for utvidelse av bruk av ren energi. I nullutslippsscenariet fører sterk vekst i ren energi og andre politiske tiltak til sammen til at energisektorens CO2-utslipp faller med 35 % innen 2030 sammenlignet med 2022. 

IEA er helt klare på at fornybar energi og energieffektivitet er de viktigste tiltakene for å få ned utslippene, En tredobling av den globale installerte fornybarkapasiteten til 11 000 gigawatt innen 2030 gir de største utslippsreduksjonene til 2030 i scenariet. Fornybare elektrisitetskilder, spesielt solenergi og vind, er allment tilgjengelige, godt forstått, og ofte raskt distribuerbare og kostnadseffektive.  

Selv om dagens politiske innstillinger gjør at avanserte økonomier og Kina fint kan oppnå 85% av sitt bidrag til dette globale målet, er en langt sterkere politikk og internasjonal støtte nødvendig i andre fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier. For alle land er det avgjørende å påskynde tillatelsen, utvidelsen og moderniseringen av strømnettet, adressere flaskehalser i forsyningskjeden og integrere variabel fornybar energi på en sikker måte. 

Men mer fornybar er ikke nok 

Det er i rask utvikling i små, modulære rene energiteknologier som solenergi og batterier, men disse alene er ikke tilstrekkelige til å levere netto nullutslipp. Det vil også kreve store nye, smartere og oppdaterte infrastrukturnettverk, store mengder drivstoff med lave utslipp, teknologier for å fange CO2, mer kjernekraft, og store landområder for fornybar energi. Overførings- og distribusjonsnett for elektrisitet må utvides med rundt 2 millioner kilometer hvert år frem til 2030 for å møte behovene i nullutslippsscenariet. Å bygge nett kan ta mer enn et tiår, det samme gjelder for andre typer energiinfrastruktur. Beslutningstakere, industri og det sivile samfunn må jobbe sammen for å fremskynde beslutningstaking, samtidig som offentlig engasjement bevares og miljøvern respekteres. Dette er helt klart en utfordring. 

Karbonfangst, -utnyttelse og -lagring (CCUS), hydrogen- og hydrogenbasert drivstoff og bærekraftig bioenergi er avgjørende for å oppnå netto nullutslipp. Det trengs rask utvikling innen 2030. Utviklingen for CCUS har ikke fulgt milepælene satt i 2021-rapporten. Selv om den nylige økningen av annonserte prosjekter for CCUS og hydrogen er oppmuntrende, har flertallet ennå ikke nådd endelig investeringsbeslutning og trenger ytterligere politisk støtte for å øke etterspørselen og legge til rette for ny muliggjørende infrastruktur. 

Økt investering i ren energi i utviklingsland er helt nødvendig 

Verden ligger an til å investere rekordhøye 1,8 billioner dollar i ren energi i 2023. Dette må opp til rundt 4,5 billioner dollar i året innen begynnelsen av 2030-tallet for å være i tråd med IEAs vegkart. Investering i ren energi betales tilbake over tid gjennom lavere drivstoffregninger. I 2050 er investeringer i energisektoren og drivstoffregninger lavere enn i dag som andel av globalt BNP. Det største hoppet i investeringer i ren energi er nødvendig i fremvoksende markeder og andre utviklingsøkonomier enn Kina, der den sjudobles innen begynnelsen av 2030-tallet i IEAs scenario. Dette vil kreve sterkere innenrikspolitikk sammen med styrket og mer effektiv internasjonal støtte. Årlig finansiering av ren energi i fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier må nå rundt 80-100 milliarder USD innen begynnelsen av 2030-tallet. 

Unødvendig å investere i ny olje og gass 

De strenge og effektive retningslinjene satt i nullutslippsscenariet vil stimulere distribusjon av ren energi og reduserer etterspørselen etter fossilt brensel med mer enn 25 % innen 2030 og 80 % i 2050. Etterspørselen etter kull faller fra rundt 5 800 millioner tonn kullekvivalenter (Mtce) i 2022 til 3 250 Mtce innen 2030 og rundt 500 Mtce innen 2050. Oljen faller fra rundt 100 millioner fat per dag (mb/d) til 77 mb/d innen 2030 og 24 mb/d innen 2050. Etterspørselen etter naturgass faller fra 4 150 milliarder kubikkmeter (bcm) i 2022 til 3 400 bcm i 2030 og 900 bcm i 2050.