Endringer i skattereguleringen: Grep for en grønnere fremtid eller kritikkens svar?
Magasin
Av Camilla Høvik
I det siste statsbudsjettet for 2024 som kom sist fredag, har regjeringen introdusert betydelige endringer i skattereguleringene for vann- og vindkraft. Disse endringene kommer i kjølvannet av intens debatt og kritikk fra kraftsektoren.
Høyprisbidraget for vannkraft: En rask endring i strategi
Da høyprisbidraget for vannkraft først ble introdusert i statsbudsjettet for 2023, skapte det bølger i energibransjen. Avgiften, som krevde at store vannkraftverk betalte 23 prosent ekstra for strøm priset over 70 øre per kWh, ble sett på som en hindring for fremtidige investeringer. Kritikerne hevdet at denne uforutsigbare avgiften kunne dempe Norges potensial for å utvide sin allerede imponerende vannkraftinfrastruktur. Som respons har regjeringen tatt et skritt tilbake og bestemt seg for å avvikle denne avgiften allerede 1. oktober 2023.
Vindkraftens utfordringer og lokalsamfunnets gevinster
Mens vannkraftsektoren kan puste lettet ut, blir vindkraftnæringen møtt med nye skattemessige utfordringer. Den nylig annonserte grunnrenteskatten for landbasert vindkraft, med en effektiv sats på 35 prosent, er ment å sikre at vindkraftnæringen bidrar mer til statskassen. Denne skatten vil berøre større anlegg, spesielt de med mer enn fem turbiner eller de som overgår en samlet effekt på 1 MW.
Videre vil regjeringens beslutning om å øke produksjonsavgiften til 2,3 øre/kWh fra 1. juli 2022 sikre at lokalsamfunn får en større del av inntektene fra vindkraftproduksjon. Dette er en del av en større visjon der man ønsker at de som er direkte påvirket av kraftproduksjonen, også skal ha en større del av fordelene.
Fokus på effektivisering og utvikling
Utover endringene i skattereguleringen for kraftproduksjon, viser statsbudsjettet også regjeringens forpliktelse til å styrke Norges posisjon som en energileder. Ekstra bevilgninger på 140 millioner kroner til energimyndighetene vil sannsynligvis føre til raskere konsesjonsbehandlinger og bedre analytiske verktøy.
Havvind, som er sett på som den neste store grensen innen fornybar energi, får også et økonomisk løft. Med en dedikert bevilgning på 148 millioner kroner, tyder alt på at regjeringen ser potensialet for Norge til å være en pioner også innen dette feltet.
Konklusjonen er klar: regjeringen forsøker å navigere et komplekst landskap av økonomiske, miljømessige og sosiale behov. Hvordan disse endringene vil påvirke Norges energifremtid, vil tiden vise.
