I 2021, før krisen virkelig satte inn, anslås det at 6,9% av EUs befolkning levde i energifattigdom. Dette tallet skjøt opp til 9,3% under energikrisen i 2022, noe som tilsvarer over 40 millioner mennesker. Interessant nok var det ikke bare de fattigste som hadde utfordringer med å betale for energi. Grupper som barnefamilier, eldre og enslige forsørgere ble hardest rammet.

Ulik påvirkning i EU

I et bakgrunnsnotat kom det frem at landene blir truffet ulikt. Bulgaria led mest med 22,5% av befolkningen som energifattige, etterfulgt av land som Portugal, Hellas, Litauen og Spania. På den annen side hadde Finland den laveste andelen med kun 1,4%. Husholdningenes energiutgifter i EU økte i gjennomsnitt med 34% fra 2019 til 2022, med noen land som Estland, Belgia og Hellas som opplevde enda høyere stigninger.

EU-kommisjonen har understreket viktigheten av at grønne tiltak også tar hensyn til sosiale aspekter. I et nylig offentliggjort dokument fremhever de tiltak som de har innført for å takle krisen. Et av de mest fremtredende tiltakene er å forbedre energieffektiviteten i bygninger. Dette har vist seg å være en utfordring, da strenge krav kan øke kostnadene for allerede økonomisk svake grupper.

EUs energikommissær, Kadri Simson, påpekte at EU nå beveger seg fra kortsiktige krisetiltak til mer langsiktige løsninger. Målet er å sikre at husholdninger har tilgang til energieffektive bygninger, noe som vil hjelpe alle EU-borgere og fremme overgangen til renere energikilder. EU ser nå også på reformer i strømmarkedet for å beskytte forbrukere mot drastiske prissvingninger.

Er krisen over?

Selv om gasslagrene nå er fulle og gassprisene har falt til nivåer sett før Ukraina-krisen, vil strømprisene forblir høye i Europa. Dette, kombinert med økt innsats for å utvikle fornybar energi og avhengighet av importert gass, betyr at støtteordninger for de mest sårbare sannsynligvis vil fortsette.

Med EU som arbeider for en bærekraftig fremtid, er det viktig å sikre at ingen blir etterlatt i kaldt mørke. Mens krisen kanskje ser ut til å avta, vil utfordringene med energifattigdom og stigende energikostnader fortsatt være en bekymring i overskuelig fremtid.

Energy Poverty Affects 40 Million EU Citizens

Av Camilla Høvik

The energy crisis in Europe has hit hard, with almost 40 million EU citizens now living in what is described as energy poverty. According to the EU Commission, nearly one in ten EU citizens could not afford basic needs like heating their homes or preparing warm food during the price hike in 2022.

In 2021, before the crisis truly set in, it was estimated that 6.9% of the EU’s population lived in energy poverty. This number surged to 9.3% during the energy crisis in 2022, equivalent to over 40 million people. Interestingly, it was not just the poorest who faced challenges in paying for energy. Groups like families with children, the elderly, and single parents were the hardest hit.

Varying Impact Across the EU

Bulgaria suffered the most with 22.5% of its population being energy-poor, followed by countries like Portugal, Greece, Lithuania, and Spain. On the flip side, Finland had the lowest rate at just 1.4%. Households’ energy expenses in the EU rose on average by 34% from 2019 to 2022, with some countries like Estonia, Belgium, and Greece experiencing even higher rises.

The EU Commission has emphasized the importance of green initiatives also considering social aspects. In a recently published document, they highlight the measures they have introduced to tackle the crisis. One of the most prominent measures is improving energy efficiency in buildings. This has proven challenging, as stringent requirements can increase costs for already economically weak groups.

The EU’s Energy Commissioner, Kadri Simson, pointed out that the EU is now moving from short-term crisis measures to more long-term solutions. The goal is to ensure households have access to energy-efficient buildings, which will benefit all EU citizens and promote the transition to cleaner energy sources. The EU is also looking at reforms in the electricity market to protect consumers from drastic price swings.

Is the Crisis Over?

Even though gas storages are now full and gas prices have dropped to levels seen before the Ukraine crisis, electricity prices will remain high in Europe. This, combined with increased efforts to develop renewable energy and reliance on imported gas, means that support schemes for the most vulnerable are likely to continue.

With the EU working towards a sustainable future, it’s crucial to ensure no one is left in the cold dark. While the crisis might seem to be waning, the challenges of energy poverty and rising energy costs will still be a concern for the foreseeable future.