FNs generalforsamling: Utslippene må ned, tempoet må opp og næringslivet må med 

Det tette globale samarbeidet vi nå ser i FN innen klima, natur og miljø derimot, er helt unikt i organisasjonens historie. For helt siden FN ble opprettet rett etter andre verdenskrig, har krig, kriser og dype internasjonale motsetninger vært normen, skriver klimaminister Espen Barth Eide i Dagens Næringsliv. Bærekraftsmålene og de globale avtalene innen klima og natur fra Paris og Montreal er i så henseende historiske og svært gledelige unntak. Aldri før har verdens ledere vært enige om konkrete mål for hele verden for flere tiår fram i tid innenfor rammene av FN. Det betyr ikke at det går smertefritt. Tvertimot og langt derifra. Senvirkninger av COVID19, den pågående krigen i Ukraina, flere tyvetalls konflikter verden rundt, og økende stormaksrivalisering, gjør at det også er langt større globale skillelinjer i det internasjonale samarbeidet enn på flere tiår.  

På en måte er det et håp i at verdens ledere ikke har noen annen mulighet enn å samarbeide om klima som rammen for alt internasjonalt samarbeid, for bryter vi planetens tålegrenser, vet ingen eksakt hva konsekvensene kan bli. Nå står klimakampen derfor om å sette de konkrete tiltakene ut i livet. Med klima- og naturavtalene i hånd og kraftfulle taler står FNs generalsekretær Antonio Guterres nå fram som planetens dårlige samvittighet og fremst som klimakampens profet.  

Rett før høynivåuka presenterte FNs klimapanel en løypemelding for arbeidet med å nå målene fra Parisavtalen. Som forventet viser denne rapporten at verden fortsatt har en betydelig vei å gå for å innfri disse målene. Samtidig påpeker rapporten at Parisavtalen faktisk har bidratt til langt større klimainnsats enn man ville ha hatt uten. Konkrete tiltak må til, og tempoet må opp med andre ord.  Ifølge rapporten må det også settes mer ambisiøse klimamål. For å klare 1,5-gradersmålet, må de globale utslippene kuttes med 43 prosent i 2030 og 60 prosent i 2035 sammenlignet med 2019.  

Mens Norges manglende taletid på klimamøtet i ytterkantene av FNs generalforsamling stort sett var det som ble omtalt av norske medier, skjedde det mange viktige forberedelser til FNs klimatoppmøte COP28 i Dubai i FN-bygningen. Sammen med den singaporske klimaministeren Grace Fu, har Espen Barth Eide fått i oppgave å lede forhandlingene om å øke ambisjonene for utslippskutt. Et av de sentrale diskusjonspunktene vil være om erklæringen fra COP28 skal inneholde en klar forpliktelse til å fase ut all fossil energi eller om det ikke er mulig å få med alle statene på en slik formulering.

Alvoret i å ikke nå målene innen 2030 begynner å synke inn hos både stater og næringsliv. Både fordi vi allerede ser kraftige virkninger av global oppvarming på rundt 1,1 grader, m langt større klimainnsats enn man ville ha hatt uten. Konkrete tiltak må til, og tempoet må opp med andre ord.  Ifølge rapporten må det også settes mer ambisiøse klimamål. For å klare 1,5-gradersmålet, må de globale utslippene kuttes med 43 prosent i 2030 og 60 prosent i 2035 sammenlignet med 2019.  

Mens Norges manglende taletid på klimamøtet i ytterkantene av FNs generalforsamling stort sett var det som ble omtalt av norske medier, skjedde det mange viktige forberedelser til FNs klimatoppmøte COP28 i Dubai i FN-bygningen. Sammen med den singaporske klimaministeren Grace Fu, har Espen Barth Eide fått i oppgave å lede forhandlingene om å øke ambisjonene for utslippskutt. Et av de sentrale diskusjonspunktene vil være om erklæringen fra COP28 skal inneholde en klar forpliktelse til å fase ut all fossil energi eller om det ikke er mulig å få med alle statene på en slik formulering.  

Alvoret i å ikke nå målene innen 2030 begynner å synke inn hos både stater og næringsliv. Både fordi vi allerede ser kraftige virkninger av global oppvarming på rundt 1,1 grader, men også fordi omdømmetapet ved å ikke nå satte mål innen tidsfristen kan bli enormt stor. Både Storbritannia og Lego har derfor gått tilbake på sine mål den siste tida.  

Sammen med DNB og de andre nordiske UN Global Compact-kontorene arrangerte UN Global Compact Norge en toppledersamling i New York for å diskutere hva nordiske selskaper kan bli enige om fram mot COP28. Arbeidet fortsetter utover høsten, men noen ting ble diskutert bredt i New York: Det virker å være klart at en vitenskapsbasert tilnærming til å sette realistiske mål i tråd med Parisavtalen gjennom for eksempel Science Based Targets Initiative, behovet for reelle omstillingsplaner og mer kapital i retning det grønne skiftet, vil være viktige pilarer.  

FNs  generalforsamlingen ga oss betinget håp, men har nok en gang  tydeliggjort en uunngåelig realitet:. Den grønne omstillingen og kampen mot klimaendringene krever langt mer av oss enn vi kanskje tidligere har forstått.