FNs generalforsamling vedtar erklæring for å fremskynde bærekraftsmålene
Magasin
Av Guri Krigsvoll
FNs generalsekretær António Guterres var mandag tydelig på at tiden nå er inne for en global plan for å redde bærekraftsmålene som dessverre ikke er i rute halvveis mot 2030-agendaen. I talen ved åpningen av FNs generalforsamling sa han også at bærekraftsmålene ikke bare er en liste med mål, men at de også bærer med seg håpene, drømmene, rettighetene og forventningene til mennesker overalt. Verdens ledere vedtok en politisk erklæring for å akselrere tiltak for å oppnå de 17 målene som tar sikte på å fremme økonomisk velstand og velvære for alle mennesker, samtisig som miljøet beskyttes.
Verdens ledere vedtok bærekraftsmålene i 2015, og lovet å ikke etterlate noen. Målene inkluderer å utrydde ekstrem fattigdom og sult, sikre tilgang til rent vann og sanitæranlegg, samt grønn energi, og gi universell utdanning av høy kvalitet og muligheter for livslang læring. FNs generalforsamlings president Dennis Francis bemerket at til tross for forpliktelser lever 1,2 milliarder mennesker fortsatt i fattigdom per 2022, og omtrent åtte prosent av verdens befolkning, eller 680 millioner mennesker, vil fortsatt stå overfor sult innen utgangen av tiåret. Det internasjonale samfunnet kan ikke akseptere disse tallene, sier han. «Med samordnet, ambisiøs handling er det fortsatt mulig at vi innen 2030 kan løfte 124 millioner flere mennesker ut av fattigdom og sikre at rundt 113 millioner færre mennesker er underernærte,» sa han.
Målene kan fortsatt nås – men mye går feil veg
Hvert av de 17 målene inneholder delmål, totalt 169, og foreløpig er det bare 15 prosent som er i rute, og mange går i revers. Den politiske erklæringen kan gi den nødvendige endringen for å kunne nå målene. Erklæringen inkluderer en forpliktelse til finansiering for utviklingsland og klar støtte til en SDG-stimulans på minst 500 milliarder dollar årlig, samt en effektiv gjeldslettemekanisme.
Den oppfordrer videre til å endre forretningsmodellen til multilaterale utviklingsbanker for å tilby privat finansiering til rimeligere priser for utviklingsland, og støtter reform av den internasjonale finansarkitekturen som er «utdatert, dysfunksjonell og urettferdig.»
Handling på seks kritiske områder
FN-sjefen fremhevet behovet for handling på seks kritiske områder, og begynte med å adressere sult, som han kalte «en sjokkerende flekk på menneskeheten, og et episk menneskerettighetsbrudd.» «Det er en anklage mot hver og en av oss at millioner av mennesker sulter i denne dag og alder,» la han til.
Generalsekretæren sa at overgangen til fornybar energi ikke skjer raskt nok, mens fordelene og mulighetene ved digitalisering ikke spres bredt nok.
Samtidig er altfor mange barn og unge over hele verden ofre for utdanning av dårlig kvalitet, eller ingen utdanning i det hele tatt, fortsatte han, før han satte søkelyset på behovet for anstendig arbeid og sosial beskyttelse. Til slutt krevde han en slutt på krigen mot naturen og «den triple planetariske krisen» preget av klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold.
Guterres påpekte også viktigheten av likestilling, og sa «Det på tide å avslutte diskriminering, sikre en plass ved hvert bord for kvinner og jenter, og for å avslutte svøpen av kjønnsbasert vold. »
Videre fremhevet han FNs respons på hvert område, inkludert initiativer for å transformere globale matsystemer slik at alle kan ha tilgang til et sunt kosthold. Andre tiltak fokuserer på å øke investeringene i overgangen til fornybar energi, fremme internettilgang for alle, skape 400 millioner nye «anstendige jobber» og utvide sosial beskyttelse til over fire millioner mennesker.
Nødvendig med engasjement og forpliktelser
Presidenten for FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), Paula Narváez, ble oppmuntret av vedtaket av erklæringen, og kalte det et bevis på ledernes urokkelige forpliktelse til å implementere SDG-ene.
ECOSOC er kjernen i FN-systemets arbeid med alle de tre pilarene for bærekraftig utvikling, økonomisk, sosial og miljømessig, og gir en plattform for oppfølging og gjennomgang av målene.
Det to dager lange toppmøtet om bærekraftsmålene er et høydepukt i FNs generalforsamlings høynivåuke, den årlige samlingen av stats- og regjeringssjefer, og Narváez pekte også på to andre hendelser på agendaen.
Hun påpekte at dialogen på om finansiering for utvikling vil adressere behovet for en internasjonal finansiell arkitektur som kan svare på dagens behov og nye utfordringer. I mellomtiden presenterer klimaambisjonstoppmøtet en mulighet for avgjørende fremgang på klimatiltak og å heve standarden for mer rettidig og målrettet innsats.
– Denne uken bør fungere som et vendepunkt for å redde bærekraftsmålene, sier hun. «Vi må ikke la dette øyeblikket gli bort.»
