FNs siste klimarapport og grønne skipskorridorer

– Å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap, sa FNs generalsekretær António Guterres på pressekonferansen da klimarapporten ble lagt frem mandag 4. april ifølge NRK.

Å stanse utvinningen av fossil energi er en av nøkkelpunktene i rapporten. Istedenfor bør det investeres kraftig i fornybare alternativer. Solenergi, vindkraft både til havs og til lands, mindre nedbygging av skog og mer karbonfangst og -lagring trekkes frem som de mest åpenbare grepene.

Generalsekretær Guterres kalte klimarapporten et «skammens dokument». Forskerne poengterer at utslippstoppen må være nådd innen 2,5 år for at 1,5-gradsmålet skal ha sjanse til å bli nådd.

Aftenposten har oppsummert rapporten i syv punkter, og trekker blant annet frem at det går an å kutte utslippene uten at det går utover økonomisk vekst i landet. 24 land har klart å redusere de forbruksbaserte utslippene uten at det har gått ut over økonomien deres.

Grønne skipskorridorer

Shipping og skipstransport står for om lag 3 prosent av verdens samlede klimautslipp, men også 80 prosent av internasjonal varehandel. I 2018 slapp sektoren ut 1,1 milliarder tonn CO₂. 

En av problemene er at de aller fleste skip går på fossilt brensel. Og selv om flere rederier og shipping-selskaper utvikler grønne skip som drives på hydrogen, ammoniakk eller elektrisitet er det lite infrastruktur som støtter disse drivstoffene rundt om i verden. Derfor trengs grønne korridorer mener Sturla Henriksen fra UN Global Compact.

– Konseptet innebærer at det lages havner som kan ta imot skip som går på lav- og nullutslippsdrivstoff, forklarer han til Dagsavisen, og legger til:

– Det hjelper ikke klimaet å ha slike skip hvis de ikke kan få fylt drivstoff når de ankommer havnen.

I dag finnes det ingen slike korridorer enda, men arbeidet med å etablere en mellom Los Angeles og Shanghai er i gang. Også strekningene Australia – Japan og Øst-Afrika og Sørøst-Asia er i planleggingsfasen.

Skipene som bygges i dag vil være på vannet i full drift når klimamålene skal nås i 2050, derfor er rederiene utålmodige mener Henriksen.

– Rederiene må derfor få vite hva de skal satse på, og være sikre på at det kommer nødvendig infrastruktur, tekniske sikkerhetsverk og sertifiseringsstander for både fartøyer og mannskaper, sier han.

Svenskene vil kutte egne utslipp i utlandet

Sverige ligger an til å bli første land i verden med et mål om kutt i utslipp som innbyggernes forbruk forårsaker i andre land. Dette kom frem da miljømåls-kommisjonen, med representanter fra samtlige partier på Riksdagen, la frem forslaget torsdag.

– Det finnes ikke noe annet land i verden som har gjort dette før, sa kommisjonens leder Emma Nohrén, tidligere riksdagsrepresentant for Miljöpartiet, ifølge Nettavisen/NTB.

Forslaget er at klimapåvirkningen fra svenskenes forbruk skal være nettonull innen 2045. Dette er samme tidshorisont på at Sveriges egne utslipp skal være netto null.

Én av tiltakene for å nå dette målet er å innføre klimapass på produkter hvor forbrukeren finner informasjon om klimapåvirkning og livstid på det aktuelle produktet.

– Det er mulig å tenke seg at dette arbeidet vil føre til høyere priser på varer. Vi må se på forbruksvolumene våre. Hvor mye vi forbruker, og hva, sier professor Oksana Mont ved Internasjonalt miljøinstitutt ved Lunds universitet til TT.

EUs sosiale taksonomi

I denne ukens podkastepisode snakker vi med Line Asker, seniorrådgiver på bærekraft hos DNB, om EUs sosiale taksonomi. Den er påfølgeren til den grønne taksonomien som det har vært mye snakk om de siste månedene.

– Den (sosiale taksonomien red.anm) søker å standardisere hvilke aktiviteter og prosjekter, og hva som skal til, for å si at virksomheten bidrar til et sosialt bærekraftig formål, sier Asker.

– For at man skal klassifisere en aktivitet eller et prosjekt som sosialt bærekraftig, må det bidra vesentlig til et sosialt formål, forklarer hun.

Dette gjelder tre typer formål, forklarer hun:

• Anstendige arbeidsforhold og vilkår, også i leverandørkjeden.
• Å tilby gode produkter, som tilgang til rent vann eller bredbånd i områder hvor det mangler.
• Inkluderende og bærekraftige samfunn, som inkludering av svake grupper og arbeidstakere som faller utenfor.

Hør hele episoden her, eller der du vanligvis lytter til podkast.