Fra biomasse til biokull: En prosess som kan redde planeten?
Magasin
Av: Julie Marie Winger Eriksen
Biokull, også kjent som terra preta eller biochar, er en bemerkelsesverdig substans som har fanget interessen til forskere over hele verden. Dette karbonbaserte materialet, som oppstår gjennom en kontrollert pyrolyseprosess av organisk materiale, har et bredt spekter av potensielle bruksområder. Biokull har en evne til å transformere jord, rense luft og vann, og til og med fange karbon fra atmosfæren.
Produksjonen av biokull begynner med biomasse, som kan inkludere trevirke, plantemateriale, halm eller annet organisk avfall. Denne biomassen blir utsatt for en kontrollert pyrolyseprosess, som innebærer oppvarming ved høye temperaturer, vanligvis i området 300-800 grader Celsius, i en oksygenfri eller svært lav oksygen- atmosfære. Den begrensede tilgangen på oksygen hindrer fullstendig forbrenning, og i stedet brytes biomassen ned til biokull, flyktige stoffer (som kan brukes som energi eller andre formål) og gasser.
Biokullet som dannes gjennom denne prosessen har en karakteristisk porøs struktur som gir det evnen til å forbedre jordens fruktbarhet gjennom økt vannretensjonsevne, noe som bidrar til å forbedre jordens evne til å holde på fuktighet og redusere vannavrenning. Dette gir bedre vekstvilkår for planter og avlinger, spesielt i tørre områder. Biokull fungerer også som et reservoar for næringsstoffer, og det hjelper til med å redusere utvasking av næringsstoffer fra jorden, noe som igjen gir bedre planteernæring og reduserer behovet for kunstgjødsel. Samtidig fremmer biokull aktiviteten til gunstige mikroorganismer i jorden, noe som bidrar til å forbedre jordens biologiske helse og øke dens fruktbarhet over tid.
En annen svært sentral egenskap biokull har, er at det har evnen til å fungere som et karbonlager under jordoverflaten. Når biokull blandes i jord så binder det karbon i en relativt stabil form i lang tid. Dette bidrar til å fjerne CO2 fra atmosfæren og lagre det i jorden, noe som er viktig i kampen mot klimaendringer. Denne evnen til karbonlagring gjør biokull til et verdifullt verktøy i arbeidet med å redusere klimapåvirkningen og fremme bærekraftig jordbruk og landbrukspraksis.
Produksjonen av biokull har også potensial til å fungere som en energiressurs. Under pyrolyseprosessen, hvor biomasse blir varmet opp under kontrollerte forhold med begrenset oksygentilgang, frigjøres det varme. Denne termiske energien kan bli utnyttet og brukt til forskjellige formål, inkludert oppvarming av produksjonsanlegget selv, eller generering av elektrisitet. Ved å hente ut denne termiske energien fra pyrolyseprosessen, kan biokullproduksjonen bli mer energieffektiv og mindre avhengig av eksterne energikilder. Denne doble nytten av biokullproduksjon – som en kilde til både biokull og termisk energi – gjør den til en mer bærekraftig prosess som kan bidra til å redusere både avfall og energikostnader.
Sandnes er en by som allerede har gjort seg kjent med de mange fordelene knyttet til biokull. I 2017 fikk byen innvilget Klimasats-midler fra Miljødirektoratet til å starte opp et pilotprosjekt med bruken av biokull. Overflødig naturmaterialer fra privatpersoners hager og offentlige parker ble sendt inn i byens biokullanlegg. Prosessen resulterte i biokulldannelse, men også energi til oppvarming av de kommunale bygningene i nærområdet rundt anlegget. Sandnes kommune estimerer at biokullinitiativet resulterer i en årlig reduksjon av utslipp tilsvarende 300 tonn CO2-ekvivalenter.
