FREMTIDENS NÆRINGSLIV I BIDENS USA

Joe Bidens USA blir mer bærekraftig enn forgjengerens. Med klimafinans og utslippsmål, dobling i lisenser til offshore-vind, og grønne covid-pakke skal USA snus.

Men det kan bli vanskelig å få med moderate Demokrater i Kongressen på en grønn satsing.

– Det viktigste er hva slags økonomisk pakke Biden får grep om, og at han faktisk får omsatt det til forskjeller på bakken i vanlige amerikaneres liv. Da vil handlingsrommet og evnen til å sette grønne løsninger ut i livet, bli vesentlig mye større, sier Gjermund Eriksen, og fortsetter:

– «America First» er noe av det Biden hev ut døren først. De har en klar bevissthet om at dette er et fascist-slagord fra før andre verdenskrig, og en bevegelse de ikke vil ha noe med å gjøre. Når det er sagt: Kampen om å ivareta amerikanske industriarbeidsplasser har vært vanskelig for begge partier, om hvordan arbeidsplasser har blitt eksportert til Kina siden 1990-tallet.

Joe Biden har nemlig videreført et skjær av trumpsk proteksjonisme med «Buy American»-loven. Presidentordren skal sprøyte liv i amerikanske arbeidsplasser, samtidig som en grønn og bærekraftig omstilling skal åpne nye industrieventyr.

– Norge er det landet i verden hvor energirikdom har vært bra for befolkningen. Statusen og auraen norske selskaper har, må være det Demokratiske partiets drøm. Hvordan kan en velferdsstat faktisk tjene penger på å hjelpe selskaper å tjene penger på energi?

VERDENS BESTE STUDIEKAMMER

– Silicon Valley er IT for verden – og Norge er Silicon Valley for energi: olje, vind, sol, hav, alt har vi på ett sted. Vi har den høyeste tettheten av disse fenomenene per innbygger, sier Gjermund Eriksen.

Det burde gi Norge en høy stjerne i en verden i omstilling. Men det er ikke sikkert eksportrettede bedrifter klarer å kommunisere dette ut.

– Norge har den høyeste forbrukerimplementeringen av all mulig teknologi. Vi er verdens beste studiekammer for hvordan nye teknologier kan implementeres hvis det gjøres riktig, fortsetter Eriksen.

– I tech-miljøet er Norge kjent for å ha høy tillit. Den tilliten vi har mellom industrier, til myndighetene, er gjennomgående høyere enn andre steder. Kvalitet spiller vi også veldig mye på: Vi kan industriene vi er i, og har veldig, veldig flinke ingeniører som kan sine ting innen olje og gass, det maritime, og teknologiområdet, sier Hege Barnes.

Da er Innovasjon Norges jobb å matche norsk kompetanse og teknologi med markeder som det amerikanske. En utfordring er at norsk næringsliv kan mangle mindsettet som trengs for å kommunisere og selge gode løsninger.

– DE EIER IKKE SKAM

– Norske styrerom organiserer gjerne markedsføringsavdelingen ganske langt ned og ute på siden, og de skal komme inn etter at det meste er tenkt av store strategiske valg. Da er det et nervøst møte. [Kontrasten er stor til] fagligheten jeg har sett når jeg har jobbet i Sverige, Danmark, Russland, med engelskmenn og amerikanere, de tar dette mye mer på alvor, sier Gjermund Eriksen.

Hege Barnes mener våre skandinaviske naboer tar kommunikasjonsbiten av eksportprosessen langt mer alvorlig.

– De har en helt annen strategi. De er veldig flinke, og er litt mer kremmere. De jobber aktivt med å få ut svenske og danske løsninger. Mentaliteten de har, har ikke vi. Et konkret eksempel er innkjøp i FN-systemet: Danskene er på topp ti-listen, og leverer for milliarder. Vi er bittesmå, sier hun.

Gjermund Eriksen understreker at vi har en lang vei å gå.

– Hvis du sier du er helt lik det danske eller svenske selskapet, så kommer de til å si noe mer spennende enn deg. De eier ikke skam. For dem er det bare én ting som er interessant: Hvordan de når målet sitt, supplerer Eriksen.

– Det er dypt problematisk hvor svakt Norge er, målt mot Sverige og Danmark, til og med Finland. Det er helt hårreisende at kommunikasjonsjobben er noe av det siste man setter i gang med, samtidig som det holdes lange innlegg om hvordan folk som Steve Jobs og Elon Musk gjør det – og man skjønner ikke at i deres styrerom er kommunikasjon ekstremt viktig. Man kan ikke ha berøringsangst, og gjøre det minst mulig synlige, eller ikke tørre å si noe som helst. Det er dyrere å ikke prøve på noe enn å være helt unnselig og ikke gjøre en eneste forskjell, sier han.

Denne artikkelen er en liten smakebit på vår podkastepisode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business. Hør, lik og følg oss her, eller der du vanligvis hører podkast