Til tross for internasjonale forpliktelser under Parisavtalen og økt bevissthet om klimaendringers innvirkninger, tyder regjeringers planer og prognoser på en fortsatt økning i global kullproduksjon frem til 2030 og en økning i olje og gassproduksjonen frem til minst 2050​​. Denne trenden står i skarp kontrast til forventninger om at den globale etterspørselen etter disse brenslene vil nå en topp innen dette tiåret, selv uten nye tiltak. 

Rapporten fremhever 20 ledende land i produksjonen av fossile brensler, inkludert Australia, Norge og Brasil. Disse nasjonene utgjør samlet 82 % av verdens produksjon og 73 % av forbruket av fossile brensler. Til tross for at 17 av disse landene har forpliktet seg til netto nullutslipp, og mange har innført tiltak for å kutte utslipp fra sin fossil brensel produksjon, fortsetter flertallet av dem med å støtte og planlegge en utvidelse av sin produksjon av fossile brensler. 

Et kall for transparens og handling 

Det understrekes et behov for at regjeringer skal være mer åpne om sine planer, prognoser og støtte til fossilt brensel produksjon, og hvordan disse samsvarer med nasjonale og internasjonale klimamål​​. Den oppfordrer til å sette kortsiktige og langsiktige mål for reduksjon i produksjon og bruk av fossile brensler, som et supplement til andre klimatiltak, og for å redusere risikoen for strandede investeringer​​. 

Denne alarmen kommer i kjølvannet av andre betydelige FN-publikasjoner, som en nylig rapport om tilpasning, som ser nærmere på utfordringene og de økonomiske aspektene ved klimatilpasning. Dette fremhever FNs omfattende tilnærming til å håndtere både produksjons- og tilpasningsutfordringer i klimaendringer.  

Øyeblikkelig behov for nedfasing 

Med tanke på usikkerheten knyttet til karbonfangst, lagring og fjerning, anbefaler rapporten en nesten total utfasing av kullproduksjon og bruk innen 2040. Den anbefaler også en betydelig reduksjon i olje og gassproduksjon og bruk, med tre fjerdedeler innen 2050 fra 2020-nivåene som et minimum. Den mulige ineffektiviteten av disse tiltakene i stor skala krever en enda raskere global utfasing av alle fossile brensler​​. 

En rettferdig overgang fra fossile brensler krever ifølge rapporten anerkjennelse av forskjellige lands ansvar og kapasiteter. Nasjoner med større kapasitet til overgangen oppfordres til å sette mer ambisiøse reduksjonsmål og hjelpe til med å finansiere overgangsprosesser i land med begrensede ressurser​​. 

FNs produksjonsgap rapport for 2023 fungerer som et tydelig signal om behovet for umiddelbar og samlet global handling. Den understreker det kritiske behovet for å justere fossilt brensel produksjonen med klimamål for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. Veien fremover krever modige og gjennomsiktige handlinger fra regjeringer over hele verden, hvor helsen til planeten og fremtidige generasjoner prioriteres over kortsiktige økonomiske gevinster. 

Global production: UN Report sounds the alarm 

By Camilla Høvik

The UN’s 2023 production gap report sends out a strong warning: The world’s governments are planning to produce more than double the amount of fossil fuels in 2030 than what is compatible with limiting global warming to 1.5°C. This worrying discrepancy threatens the possibility of a well-organized and fair energy transition and challenges global climate commitments. 

Despite international commitments under the Paris Agreement and increased awareness of the impacts of climate change, government plans and forecasts suggest a continued increase in global coal production until 2030 and an increase in oil and gas production until at least 2050. This trend stands in sharp contrast to expectations that global demand for these fuels will peak within this decade, even without new measures. 

The report highlights 20 leading countries in the production of fossil fuels including Australia, Norway, and Brazil. These nations together account for 82% of the world’s production and 73% of the consumption of fossil fuels. Despite 17 of these countries having committed to net-zero emissions, and many have introduced measures to cut emissions from their fossil fuel production, the majority of them continue to support and plan an expansion of their production of fossil fuels. 

A Call for Transparency and Action 

The report emphasizes the need for governments to be more open about their plans, forecasts, and support for fossil fuel production, and how these align with national and international climate goals. It urges the setting of short-term and long-term goals for reducing production and use of fossil fuels as a supplement to other climate measures and to reduce the risk of stranded investments. 

This report follows other significant UN publications, such as a recent report on adaptation that looks more closely at the challenges and financial aspects of climate adaptation. This highlights the UN’s comprehensive approach to managing both production and adaptation challenges in climate change. 

Immediate Need for Phasing Out 

Considering the uncertainty related to carbon capture, storage, and removal, the report recommends an almost total phase-out of coal production and use by 2040. It also recommends a significant reduction in oil and gas production and use, by three-quarters by 2050 from 2020 levels as a minimum. The possible inefficiency of these measures on a large scale requires an even faster global phase-out of all fossil fuels. 

A fair transition from fossil fuels requires, according to the report, recognition of the different responsibilities and capacities of various countries. Nations with greater capacity for transition are encouraged to set more ambitious reduction goals and assist in financing the transition processes in countries with limited resources. 

The UN’s 2023 production gap report serves as a clear signal of the need for immediate and collective global action. It underscores the critical need to align fossil fuel production with climate goals to avoid the worst consequences of climate change. The path forward requires bold and transparent actions from governments around the world where the health of the planet and future generations is prioritized over short-term economic gains.