Havvind kan gjøre Norges grønne omstilling billigere

BCGs rapport «Nordic Net Zero – The Green Business Opportunity» kartlegger hvordan Norge og Norden skal klare å nå sine klimamål innen 2050. Hovedtrekkene er å koordinere investeringer i fem hovedkategorier; lavutslipps materialer i bygg- og industribransjene, fornybare energisystemer, grønne bygninger og infrastruktur, bærekraftige matsystemer og fokus på fossilfri transport.  

Summen for omstillingen? 1600 milliarder kroner, skriver NRK. Rapporten poengterer også at investeringene vil lønne seg på sikt, slik at det sluttregningen vil ende opp på 250 milliarder kroner.  

– Det svarer til 1600 kroner per person per år fram til 2050. Det er billigere enn et Netflix Premium-abonnement, sier Robert Hjorth, partner i den norske delen av BCG og medforfatter av rapporten, til statskanalen. Han er også gjesten i denne ukens podkast. 

Hjort mener at særlig havvind er viktig for å nå målene.  

– I Norge har vi noen av de beste vindressursene i verden. Vi har mulighet til å bygge en sterk leverandørindustri til offshore vind som vi kan eksportere til utlandet, sier han.  

Rapporten har dog høstet kritikk. Blant annet legges det vekt på at rapporten er svært teknologioptimistisk og peker på at den hopper bukk over ting som naturinngrep og folkelig motstand mot store utbygginger og ukjent teknologi. Det mener klimaforsker hos Cicero, Steffen Kallbekken.  

Tre norske byer i EU-satsing 

Et av EUs store prosjekter er å etablere minst 112 klimanøytrale byer i Europa innen 2030. Hvis en by får bli med på prosjektet åpner det for øremerkede økonomiske ressurser. Denne uken ble det klart hvem av de 377 søkerbyene som får delta, og på listen er det tre norske navn: 

Oslo, Stavanger og Trondheim.  

Fungerende ordfører i Stavanger Dagny Sunnanå Hausken forteller til Dagsavisen at hun er stolt over for at byen hennes får delta i EU sitt samarbeid.  

– Dette er en anerkjennelse av jobben som er gjort her i regionen, og de store ambisjonene vi har innen klima- og miljø. Nå får vi tilgang til kompetanse og ressurser i EU, samtidig som vi får muligheten til å samarbeide og lære av andre byer med like ambisiøse klima- og miljømål som oss selv, sier Sunnanå Hausken til Dagsavisen/Rogalands Avis.  

Prosjektet har fått bevilget 360 millioner euro fra Horisont Europa budsjettet. Disse midlene kan nå de tre norske deltakerbyene søke på.  

Norges første store solkraftverk på vei 

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat)har gitt sin første konsesjon til et større solkraftverk i Norge. Anlegget i Stor-Elvdal i Innlandet fylke kan dekke 320 husstanders forbruk. 

– NVE har nå gitt konsesjon til det første solkraftanlegget i Norge, og det er en milepel. Omfanget av norsk solkraft er foreløpig lite, men det vokser jevnt. I årene framover forventer vi at solkraft vil bli et stadig viktigere bidrag til kraftsystemet vårt, sier Inga Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen til NVE, i en pressemelding 

Furuseth solkraftverk har fått konsesjon for en installert effekt på inntil 7 megawatt, noe som årlig kan gi rundt 6,4 GWh ny fornybar energiproduksjon. I tillegg til å produsere strøm vil solkraftverket også gi verdifull informasjon for videre utvikling av solkraft i Norge.  

– Furuseth solkraftverk vil bidra med viktige erfaringer både for oss og bransjen de neste årene. I norsk sammenheng kommer det derfor til å fungere som et pilotanlegg, legger Nordberg til.  

Netto null er billigere enn Netflix 

I denne ukens podkast møter vi Robert Hjort, en av hovedforfatterne bak BCG-rapporten nevnt tidligere i denne ukens bærekraftsnytt.  

De nordiske landene kan nå netto null i 2050. Forutsetningen er at det investeres 860 milliarder dollar. Samtidig kan dette skape 350 000 grønne arbeidsplasser.  

– Hvis man skal lykkes med store industrieventyr, for å ta batterier og havvind som eksempler, er det ikke nok at enkeltbedrifter gjør det alene, sier Hjorth.  

Hør hele episoden her, eller der du vanligvis lytter til podkaster.