Hva betyr innføring av EUs bærekraftsdirektiv CSRD for din bedrift?
Magasin
Av Guri Krigsvoll
Som et ledd i overgangen til et mer bærekraftig samfunn og EUs grønne vekststrategi, har EU innført flere direktiver og forordninger som gjennom EØS-avtalen også blir en del av norsk lovgivning. Bærekraftsdirektivet (Corporative Sustainability Reporting Directive) skal sikre samme kvalitet på bærekraftsinformasjonen som finansiell rapportering, og virksomhetene ha samme grad av pålitelighet og konsistens i dataene som ligger som grunnlag for rapporteringen. Direktivet stiller konkrete og pliktige rapporteringskrav samt attestasjon av informasjonen, for å sikre kvalitet god kvalitativ og kvantitativ informasjon.
For å sikre mer ensartet bruk av bærekraftsdirektivet utarbeides et sett EU-standarder for bærekraftsrapportering, kalt ESRS (European Sustainability Reporting Standards). Standardene skal være en utdypning av selve bærekraftsdirektivet, og foretakene må følge disse i sin bærekraftsrapportering.
Direktivet innebærer at rapporteringen om bærekraftsforhold må tas inn i bedriftens årsberetning. Det er i første omgang de aller største bedriftene som får rapporteringsplikt, mens mindre selskaper fases inn etter hvert. Det som må rapportere er blant annet:
- Strategi og forretningsmodell
- Påvirkning på miljø og samfunn gjennom hele verdikjeden
- Eksponering for bærekraftsrelatert risiko
- Bærekraftsmål og status for måloppnåelsen
- Eget bidrag til å oppnå 1,5 graders-målet samt risiko relatert til omstillingen
Det er børsnoterte selskaper og finansinstitusjoner som får rapporteringsplikt fra 2024. Deretter vil de største bedriftene bli inkludert, og fra 2026 også børsnoterte SMBer. Tabellen viser hvilke bedrifter som blir rapporteringspliktige og når, avhengig av omsetning, balanse og antall ansatte.
Hva så med mindre bedrifter?
Når de rapporteringspliktige skal dokumentere og rapportere påvirkning gjennom verdikjeden må de igjen stille krav om informasjon og dokumentasjon til sine leverandører og kunder. Selv om de minste bedriftene ikke får et spesifikt krav om bærekraftsrapportering vil de bli etter hvert bli omfattet av krav som stilles til dem fra større bedrifter. Bedrifter som selv skal redusere sitt klimaavtrykk, vil etter hvert stille utslippskrav til de produkter og tjenester de kjøper, enten som absolutte krav eller dokumentasjonskrav, Det vil også bli satt miljø- og bærekraftskrav i ved offentlige innkjøp, og alle bedrifter må ha systemer for å kunne dokumentere og rapportere på prosjekt- og organisasjonsnivå. Små bedrifter må forberede seg på å selv stille krav til bedrifter i egen verdikjede og til å kunne legge fram nødvendig dokumentasjon.
Hvordan rapportere?
For å gjøre bærekraftsrapporteringene enklere og mer informativ utvikles tilhørende rapporteringsstandarder, European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Disse krever at foretakene må gjennom en dobbel vesentlighetsanalyse for å ta stilling til hva de skal rapportere på innenfor de ulike områdene som er definert gjennom standardene. Gjennom en dobbel vesentlighetsanalyse vurderes virksomhetens påvirkning på miljøet eller menneskene (vesentlig påvirkning) samt hvordan den finansielle situasjonen blir påvirket av bærekraftsforhold (finansiell vesentlighet).
For å lette rapporteringsbyrden, vil flere av rapporteringskravene være gjenstand for innfasing, for eksempel kan alle foretak første rapporteringsår utelate følgende informasjon:
- forventede finansielle effekter relatert til miljøforhold (forurensning, vann, biodiversitet og ressursbruk),
- enkelte datapunkter knyttet til egne ansatte (sosial beskyttelse, personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsrelatert u-helse, og work-life balance).
EU-standarder for bærekraftsrapportering (ESRS)
For å sikre mer ensartet bruk av bærekraftsdirektivet utarbeides et sett EU-standarder for bærekraftsrapportering, kalt ESRS (European Sustainability Reporting Standards). Standardene skal være en utdypning av selve bærekraftsdirektivet, og foretakene må følge disse i sin bærekraftsrapportering.
Det er EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) som har fått ansvaret for arbeidet med standardene. 12 standarder ble oversendt EU-kommisjonen for godkjennelse i november 2022. I tillegg arbedeider EFRAG med sektorspesifikke standarder, som også er sendt på hørings.
Standardene skal dekke hele bærekraftsområdet innenfor bærekraftstemaene miljø/klima (E), sosiale forhold (S) og virksomhetsstyring (G). I tillegg vil standardene beskrive generelle rapporteringsprinsipper. ESRS bygger på eksisterende rapporteringsstandarder og -initiativer, som blant annet GRI (the Global Reporting Initiative), TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures), CDP (the Carbon Disclosure Project), og SASB (the Sustainable Accounting Standards Board).
Som nevnt vil også mindre aktører som ikke direkte er eller blir omfattet av bærekraftsregelverket, bli påvirket av at det stilles nye krav fra kunder og banker. For denne gruppen vil det bli utarbeidet egne standarder, blant annet en egen SMB-standard fra EFRAG. Videre har Nordic Accountant Federation (NAF) lansert en felles nordisk standard for bærekraftrapportering, Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS). Disse standardene vil hjelpe små og mellomstore bedrifter å legge fram nødvendige rapporter til sine forbindelser, og informasjon kan inngå som et ledd i større bedrifters rapportering.
