Klimarapport, plastavtale og tilskudd til EU-taksonomien

– Jeg har sett mange vitenskapelige rapporter i min tid, men ingenting som dette. Dagens IPCC-rapport er et atlas av menneskelig lidelse, en fordømmelse av mislykket lederskap i klimasaken, sa FNs generalsektretær Antonio Guterres ifølge NRK da rapporten ble sluppet mandag.

IPCC-rapporten er andre del av klimapanelets fremleggelser de siste månedene. I høst, noen uker før COP26 i Glasgow, ble det poengtert at det ikke er noe tvil om at menneskeheten påvirker naturen. Del to tok for seg hvilke konsekvenser klimaendringene har for mennesker og natur.

– Dersom den globale innsatsen forsinkes ytterligere, mister vi den lille muligheten vi fortsatt har til å sikre oss alle en levelig framtid. Tiden vi har, blir stadig kortere, sier Hans-Otto Pörtner, som har ledet arbeidet med den nye rapporten ifølge statskanalen.

Det er ingen tvil om at endringene rammer verre andre steder enn i Norden, men ifølge Riksrevisjonen er Norge svært dårlig rustet for de konsekvensene vi opplever.

– Dette er alvorlig, og det kan gå ut over folks sikkerhet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til NRK.

Rapporten han publiserte onsdag viser blant annet hvor dårlig forberedt norske myndigheter er for å takle hendelser som flom og skred, og ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre bebyggelse og infrastruktur. Til sammen seks departementer blir bedt om å bidra for å sikre at Norge blir klare for å takle fremtidige problemstillinger. Regjeringen skal svare ved å lage en ny nasjonal strategi for klimatilpasning i form av en stortingsmelding

Historisk plastavtale på plass

Under FNs femte miljøsamling, som tok sted i Nairobi i Kenya, ble det klart at flere av verdens land forplikter seg til nye lover og regler når det gjelder plastforsøpling.

– Tusen takk. Vi skaper historie i dag og dere bør alle være stolte, sier Norges klima- og miljøminister Espen Barth-Eide, som har vært president på årets samling.

Så langt er et rammeverk utarbeidet – nå skal en komité nedsettes for å få detaljene på plass. To av nøkkelpunktene i den nye avtalen er at land vil forplikte seg til å bruke mindre engangsplast, samt legge til rette for enklere resirkulering.

– Dette er et historisk øyeblikk. Det er første gang FNs miljøforsamling gjør et slikt vedtak, en juridisk bindende avtale, sier Eirik Lindebjerg i WWF Verdens naturfond til NRK.

Sosial bærekraft blir viktigere i EU taksonomien

Mandag la EUs plattform for bærekraftig finans frem sitt forslag for hvordan sosial bærekraft kan innlemmes i EU taksonomien og deres «Green Deal». Som Line Asker, seniorrådgiver i DNB, skriver om det nye forslaget:

«Den sosiale taksonomien struktureres nå mer som den grønne taksonomien. Det innebærer at en økonomisk aktivitet må bidra vesentlig til minst ett av tre sosiale målsetninger for å kunne anses som (sosialt) bærekraftig.»

De tre målsetningene eller kravene er i linje med FNs bærekraftsmål og omhandler anstendig arbeid i hele verdikjeden, god levestandard for sluttbrukerne og å bidra til inkluderende og bærekraftige samfunn.

Lederen for gruppen som la frem forslaget, Antje Schneeweiß, sa ifølge svenske Dagens Industri at det er tydelig at Europas finansaktører er mer delt i hva som er sosialt bærekraftig enn de er når det gjelder miljøspørsmål. Les rapporten i sin helhet her.

Hvorfor koker arbeidsmarkedet?

I denne ukens podkast tok vi i mot Arild H. Steen, sosiolog og forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, for å snakke om dagens arbeidsmarked.Våren 2020 var arbeidsledigheten rekordhøy. Nå er det mangel på arbeidskraft.

Har vi allerede kommet oss ut av krisen? 

– Når du pøser inn mange milliarder i norsk økonomi, og har liten lekkasje av disse midlene ut, ser vi at etterspørselen har holdt seg, sier arbeidsforsker Arild Steen.

Hør episoden her, eller der du vanligvis lytter til podkast.