Langt unna kjønnsbalanse i næringslivet 

– Jeg er forbanna fordi det går så sakte fremover. Det skjer jo ingenting, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen under lanseringen av CORE Topplederbarometeret 2022.

Årets barometer viser at det går fremover på de fleste områdene, men det er en langsom økning.

Lang vei å gå

Det var forsker Sigtona Halrynjo ved Core Senter for likestillingsforskning som presenterte resultatene under dagens lansering.

– Selv om det er langt fra kjønnsbalanse, og særlig i operative stillinger, er det en trend i retningen av økende kvinneandel i toppledergruppene, men økningen er ganske forsiktig, sier hun.

Siden forrige måling i 2020 har 35 bedrifter ansatt ny administrerende direktør, hvorav 8 av disse var kvinner. Dette utgjør 23%. Det samme mønsteret ser man når det gjelder styreleder.

– Vi er fortsatt langt unna kjønnsbalanse, legger Halrynjo til.

Ser en forskjell på kvinner og menn med og uten barn

Ved hjelp av et surveyeksperiment, fant barometeret at kandidater som vanligvis er tilgjengelig utenfor normal arbeidstid vurderes som mer egnet for lederstillinger enn de som ikke er like tilgjengelige. I følge Halrynjo, kan dette peke i retningen av at doble forpliktelser på jobb og hjemme kan være én av flere bidrag til at færre kvinner har lederstillinger.

Tidligere i år sa Halrynjo til E24 at store forskjeller på hjemmebane har ulike konsekvenser for menn og kvinner.

– Kvinnene har like høye ambisjoner om karriere som mennene. Det er ikke det det står på, sa hun i mars.

Ifølge Trettebergstuen må man tenke mer på tilrettelegging for det å ha et familieliv, men også et karriereløp. Selv har hun en 5-åring som skal hentes i barnehagen.

– Det er mulig å få det til, poengterer Trettebergstuen.

Hva skal til for å øke andelen kvinner på toppen og generelt i næringslivet?

– Her er det virkelig ikke ett enkelt svar. Men vi tillater oss å si at bevissthet og rapportering er viktig, sier Halrynjo.

Bedrifter med sterk bevissthet og forankring i strategi, systematisk kartlegging og rapportering ser ut til å ha lykkes med å skape en kultur for likestilt ambisjoner, idealer og opplevd inkludering.

– Disse resultatene gjelder ikke for alle selskap og kan ikke tas for gitt, legger hun til.

Må speile samfunnet

Dersom man ønsker langsiktig verdiskapning, fornøyde ansatte og å være en attraktiv arbeidsplass, er det viktig å speile samfunnet man er en del av. Det mener Kim Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact og podkasthost i Fremtidens Næringsliv.

– Mangfoldet i norske bedriftsledelser øker, men det går for sakte. Med dagens tempo når vi 40 prosent kvinner i styrer først i 2100, forteller Gabrielli.

Forslaget om kjønnskvoteringen for børsnoterte selskaper ble vedtatt i 2005, og trådte i kraft i januar 2008. I følge Gabrielli har kvotering funket for å få kvinneandelen opp hos børsnoterte selskaper, og det har gått bra med de selskapene.

– I våre øyne betyr det at kvotering fungerte på ASA-nivå, at det også er verdt å undersøke for øvrige selskaper, legger han til.