Miljødirektoratet offentliggjør forbruksbaserte utslippsdata for første gang
Av Johanna Risan
For første gang har Miljødirektoratet publisert estimater over forbruksbaserte utslipp i Norge. Dette referer til mengden av klimagasser som genereres gjennom daglidagse aktiviteter som matkonsum, kleskjøp, bilkjøring og lignende. Utslippet er på 13 tonn CO2 per innbygger. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier dette er «ikke bærekraftig» i lys av Norges mål om å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030.
Dette tallet kaster lys over de indirekte utslippene knyttet til varer importert til Norge. Samtidig blir utslipp av varer produsert i Norge, men eksportert til andre land, trukket fra denne beregningen. Det betyr at utslippene knyttet til eksportprodukter som olje, gass, stål og aluminium ikke inkluderes i Norges klimafotavtrykk. Dette viser at klimafotavtrykk-regnskapet ikke gir et fullstendig bilde av det totale omfanget av utslippene som genereres innenfor Norges territorium.
Husholdningens forbruk står for omtrent halvparten av det totale klimafotavtrykket i Norge. Så mye som 59% av husholdningens forbruksutslipp kommer fra importerte varer. Transport og matforbruk bidrar mest til husholdningenes utslupp. Utslippsdataene viser at det norske forbruket i stor grad drives av kjøp av varer og tjenester produsert utenfor landets granser. Spesielt er utslippene knyttet til forbruk av tekstiler og klær nesten utelukkende fra import av utviklingsland.
Disse funnene indikerer at forbrukerbevissthet og individuelle handlinger kan ha en betydelig innvirkning på Norges klimafotavtrykk. Overgang til elektriske kjøretøy, økt konsum av lokalt produserte råvarer, og valg av gjenbruksartikler kan alle bidra til å redusere utslippstallene betydelig.