Klima og miljø

Norge åpner for gruvedrift på havbunnen

Av Johanna Risan

Gruvedrift på havbunnen er et kontroversielt tema på grunn av balansen mellom potensielle økonomiske fordeler og risikoer for miljøskader. Mens noen ser det som en løsning på økende etterspørsel etter sjeldne mineraler, er andre bekymret for de langsiktige konsekvensene for marine økosystemer og mangelen på tilstrekkelige miljøreguleringer.

Norge vedtok 9. januar 2024 å åpne for gruvedrift på havbunnen, der første fase innebærer leting etter mineraler på dyphavsbunn. Den sittende regjering, med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, dannet et flertall om å få gjennomslag for vedtaket. Dette gjør Norge til det første landet i verden som starter med gruvedrift på havbunnen.
Vedtaket blir begrunnet av stortingsflertallet for å legge til rette for lønnsom, bærekraftig og forsvarlig mineralvikrsomhet til havs. Havbunnen er rik på sjeldne mineraler som er verdifulle for moderne teknologi, inkludert smarttelefoner, batterier og andre høyteknologiske enheter. Utvinning av metaller og edelstener fra havbunnen kan potensielt redusere miljøpåvirkningen fra landbaserte gruver og konflikter knyttet til gruvedrift i befolkede områder.
Motstandere fra hele verden fremhever alvorlige bekymringer mot havbunngruvedrift, spesielt med tanke på potensiell skade på marine økosystemer. Det er betydelige kunnskapshull angående dyphavets natur og dets kritiske rolle i biologisk mangfold. Dette aspektet blir oversett av regjeringen i deres beslutningsprosess. Videre er det en tydelig mangel på internasjonalt lovverk og reguleringer for gruvedrift på havbunnen. Dette skaper usikkerhet rundt miljøstandarder og ansvarsforhold, og reiser spørsmål om langtidseffekter på det globale marine miljøet.
Norges vedtak om å åpne for gruvedrift på havbunnen markerer et viktig skritt inn i et nytt territorium for utvinning av mineraler, og setter landet i frontlinjen av en global debatt om balansen mellom økonomisk vekst og miljøvern. Dette tiltaket kan potensielt sette en presedens for andre nasjoner med lignende interesser. Imidlertid, mens regjeringen fremhever de økonomiske og teknologiske gevinstene, står de overfor økende internasjonalt press og bekymring for miljøkonsekvensene. Norges fremtidige håndtering av denne utfordringen, både i regulering og i praksis, vil ikke bare påvirke de marine økosystemene, men også landets internasjonale miljø-image. Med dette pionertrinnet inn i ukjent farvann, ligger ansvaret tungt på Norges skuldre for å balansere økonomiske interesser med en dypere forståelse og hensyn til havets skjøre økosystemer.
 

FLERE HISTORIER