Omstillingsplanen til Equinor og elektriske lastebiler på Svalbard

Equinor la nylig ut sin plan for hvordan for hvordan Norges største selskap skal omstille seg for fremtiden. Planen er delt opp i tre hoveddeler:  

• Olje- og gass skal fortsette, men profitten skal finansiere løsninger for karbonfangst- og lagring på produksjonen.  
• Det skal satses mer på fornybar energi 
• Fortsette arbeidet med å etablere klynger innenfor hydrogenløsninger og karbonfangst- og lagring 

Ifølge selskapets egen bærekraftsrapport slapp de ut 12 millioner tonn klimagasser i 2021. Tar man med bruken av produktene (scope 3) øker dette tallet til 249 millioner tonn.  

Delmålet for 2030 er å halvere utslippene fra produksjonen i forhold til 2015-nivå.  

– Vi har også satt oss klare ambisjoner for å bidra også på utslipp fra det vi leverer, altså scope 3, og sagt at vår netto karbonintensitet skal ha en reduksjon på 20 prosent i 2030, 40 prosent i 2035 og videre til netto null i 2050, sier Jannicke Nilsson, konserndirektør i Equinor til E24. 

Blir helelektrisk på Svalbard

På den arktiske øyen Svalbard begynte denne uken en elektrisk lastebil å levere pakker og brev i og rundt Longyearbyen. Lastebilen er den siste brikken for å gjøre hele Posten Norges transportflåte helelektrisk på Svalbard.  

– Det handler om å bryte barrierer. Vi håper dette kan være til inspirasjon for andre, sier Tone Wille, administrerende direktør i Posten Norge, i en pressemelding.  

El-lastebilen har vært i prøvedrift både i Oslo og Tromsø, i tillegg til én måned på Svalbard for å bekrefte at den tåler det arktiske klimaet. Den har bestått testene og skal nå brukes i full drift fremover.  

Kjøretøyet blir også verdens nordligste elektriske lastebil – en rekord som kan bli vanskelig å slå.  

Til NTB/Nettavisen forteller pressesjef Kenneth Tjønndal Pettersen at fastlands-Norge står for tur til å bli helelektrisk på sikt. For øyeblikket har Posten fem el-lastebiler, inkludert den nye på Svalbard, og 65 i bestilling som er på vei.  

– Nå har vi en fossilfri kjøretøypark, sier Pettersen. 

Ved starten av året var til sammen 37 prosent av kjøretøyene deres fossilfrie, de fleste i nærheten av storbyene.  

Reddik fanger opp nitrogen 

I et langvarig og omfattende forskningsprosjekt har forskere funnet ut av nye måter å gjøre matjord sunnere og mer effektiv. Ved å plante kløver, italiensk raigress, reddik eller luserne på høsten, etter den vanlige avlingen er forbi, kan det gjøre jorden sunnere. 

Stikkordet er fangvekster.  

– Det (plantene nevnt ovenfor journ.anm) heter «fangvekster» fordi de skal ta opp overflødig nitrogen fra jorden for å beholde det til neste vekst, forteller Jannes Stolte, forskningssjefen hos Nibio til forskning.no.  

En annen fordel med fangvekstene er at jorden blir dekket i høst- og vinterperioden, som gjør den mindre sårbar for erosjon og nedsliting.  

Forskningsprosjektet Soilcare har gått over fem år og vært et samarbeid med flere partnere over hele Europa. Her i Norge har det blitt gjort forsøk i Solør og i Sarpsborg. Stolte forteller at flere norske bønder har begynt å bruke fangvekster oftere i løpet av prosjektperioden. 

– For tiden er det veldig stort fokus på fangvekster i Norge. Det er ikke bare vårt prosjekt som har ført til det, sier han. 

Nye fremskritt slik som dette kan sørge for at europeisk landbruk kan bli mer effektivt, lønnsomt og ikke minst mer klimavennlig. Røttene til fangvekstene blir ofte liggende i jorden for å binde karbon og nitrogen, samt fungere som gjødsel for neste års avling. Det kan få ringvirkninger for andre ledd i verdikjeden. 

– Europeere vil mer og mer ha mat med høy kvalitet som ikke påvirker miljøet, sier Rudi Hessel, erosjonsforsker ved Wageningen University & Research i Nederland.  

«In times of crisis, you are really able to test your principles» 

Ordene kommer fra Sanda Ojiambo, administrerende direktør i FNs Global Compact, og hun snakker om hvordan virksomheten tilpasset seg covid-19-pandemien. Den omstillingen som krevdes i forbindelse med pandemien er derimot liten i forhold til den som kreves for å tilpasse seg klimakrisen.  

Hør samtalen mellom henne og Kim Gabrielli i denne ukens podkastepisode her, eller der du vanligvis lytter til podkast.