De vanligvis fuktige sommer- og høstmånedene har sviktet, med 30% mindre regn enn det som er normalt. Denne nedgangen i nedbør er spesielt følbar i oktober, som har vært uvanlig tørr. Panamakanalen, som er en vital rute for verdenshandelen, avhenger av ferskvann fra Gatun-innsjøen for å drive sine massive sluseanlegg. Hver passering av et skip forbruker om lag 200 millioner liter vann – en mengde som tilsvarer daglig vannforbruk for en halv million mennesker.

Denne begrensningen i vannressurser har tvunget Panamakanalens myndigheter til å ta drastiske grep. Fra 3. november er antallet daglige bookinger redusert til 25, med en planlagt ytterligere reduksjon til 18 fra februar 2024. Denne reduksjonen kommer på toppen av tidligere begrensninger innført i september, da antallet skip ble redusert fra 32 til 31 daglig. Til sammenligning tillot kanalen i gjennomsnitt 40 skip per dag i fjor.

Konsekvensene av disse tiltakene er forsinkelser og økte kostnader for skipsfarten. I tillegg er det innført begrensninger på skipenes vekt for å forhindre grunnstøting i de lavere vannstandene. Med om lag 3 til 5 prosent av verdenshandelen som passerer gjennom kanalen hvert år, er effekten av disse restriksjonene følbar globalt. Panamakanalens drift, som genererer 4,6 milliarder dollar årlig, står nå overfor utfordringer som krever innovative løsninger.

Tiltak som allerede er implementert inkluderer bruk av vannbesparende bassenger i de nye Neopanamax-slusene og kryssfyllingsteknikker i de eldre Panamax-slusene. Disse metodene er imidlertid kun et plaster på såret gitt den pågående tørkeperioden.

Med en nøkkelrolle i global handel og som leverandør av drikkevann til nesten halvparten av Panamas befolkning, står Panamakanalen overfor en av sine tøffeste prøvelser. Mens klimaeksperter spår fortsatt lav nedbør, må myndighetene balansere nasjonale behov med internasjonale forpliktelser. Restriksjonene som trer i kraft fører til lengre ventetid for lasteskip, som igjen øker kostnadene for varer og tregere leveranser – en realitet som blir ekstra merkbar i en tid med økende online salg og forestående høytider som Thanksgiving og jul. Med en gjennomsnittlig ventetid på 2.8 dager, vitner situasjonen om en vannvei under press og en global handel på vakt.

Mens Panamakanalen kjemper med å tilpasse seg en tørrere realitet, fortsetter verdenssamfunnet å observere og tilpasse seg virkningene av denne tørkeinduserte logistiske flaskehalsen.

Record drought leads to queues at the Panama Canal

By Camilla Høvik

In a world where global trade is the lifeline, a severe drought has forced the Panama Canal to reduce the number of ships that can navigate through the iconic waterway. This drought, the worst in over seven decades driven by the El Niño phenomenon, has led to historically low rainfall, which has serious consequences for both the Panamanian population and international shipping.

The usually moist summer and autumn months have failed, with 30% less rain than normal. This decrease in precipitation is particularly felt in October, which has been unusually dry. The Panama Canal, a vital route for world trade, depends on fresh water from Lake Gatun to operate its massive lock facilities. Each ship’s passage consumes about 200 million liters of water – an amount equivalent to the daily water consumption of half a million people.

This limitation in water resources has forced the authorities of the Panama Canal to take drastic measures. From November 3rd, the number of daily bookings has been reduced to 25, with a further reduction to 18 planned from February 2024. This reduction comes on top of earlier limitations introduced in September when the number of ships was reduced from 32 to 31 daily. By comparison, the canal allowed an average of 40 ships per day last year.

The consequences of these measures are delays and increased costs for shipping. In addition, weight restrictions on ships have been imposed to prevent grounding in the lower water levels. With about 3 to 5 percent of world trade passing through the canal each year, the effect of these restrictions is felt globally. The operation of the Panama Canal, which generates $4.6 billion annually, now faces challenges that require innovative solutions.

Measures already implemented include the use of water-saving basins in the new Neopanamax locks and cross-filling techniques in the older Panamax locks. However, these methods are only a temporary fix given the ongoing drought.

With a key role in global trade and as a provider of drinking water to nearly half of Panama’s population, the Panama Canal is facing one of its toughest trials. While climate experts predict continued low rainfall, authorities must balance national needs with international obligations. The restrictions that are coming into effect lead to longer waiting times for cargo ships, which in turn increases the costs of goods and slower deliveries – a reality that becomes particularly noticeable in a time of increasing online sales and upcoming holidays like Thanksgiving and Christmas. With an average waiting time of 2.8 days, the situation bears witness to a waterway under pressure and a global trade on alert.

As the Panama Canal struggles to adapt to a drier reality, the international community continues to observe and adjust to the effects of this drought-induced logistical bottleneck.