Startet transisjonen på jobb: – Arbeidsplassen ble min arena

I Trondheim sitter rogalendingen Miriam Hardarson (39) og prater med kollegene sine om dagens arbeidsoppgaver og møter. Samtalen flyter naturlig rundt kaffemaskinen hos Sopra Sterias kontorer i tredjeetasje på Brattørkaia i trønderstaden. Det er dog ingen selvfølgelighet etter innlegget Hardarson publiserte på bedriftens eget intranett og på LinkedIn i fjor høst.  

“Hei, jeg heter Miriam

Dette er ikke et kostyme. Kostyme er hva jeg har hatt i 30+ år når jeg har presentert meg i mannlig uttrykk.”

Det var starten på innlegget som mottok over 2000 reaksjoner og hundretusenvis av visninger.  

– Jeg tror nok mange satte kaffen i vrangstrupen, men jeg måtte bare få det ut, forteller hun i dag. 

Det var i fjor sommer transisjonen for få frem sitt sanne jeg, startet på ordentlig for Hardarson. Ifølge henne selv hadde det aldri gått om det ikke var for det åpne miljøet på arbeidsplassen.  

– Arbeidsplassen ble min arena. Det var der jeg prøvde meg frem, lente meg på kollegene mine og fant mitt kvinneuttrykk, sier hun. 

Fant seg selv på jobb

Over de neste månedene utfordret Hardarson seg selv, steg for steg, på oppfordring og med støtte fra gode kolleger. Sakte men sikkert kom den ekte Miriam frem. 

– Til slutt fikk jeg spørsmål som “Kan ikke bare Miriam komme? Du er mye gladere når du er deg selv”. Det var tilbakemeldingene fra kollegene. Det var som å puste fra en oksygenmaske etter å ha kun hatt halv lungekapasitet tidligere.

Tidligere var karriere og jobben vært stedet der Miriam kunne flykte fra tankene og problemene sine. Et sted hvor hun kunne distrahere seg fra kjønnsinkongruensen og den vanskelige hverdagen som preget henne siden barndommen.  

– Så slo det meg at det er denne arenaen jeg kunne utfolde meg – jeg kunne ta tilbake jobben som et fristed, for det er et åpent sted hvor ingen egentlig har aksjer i deg og ditt liv. Også er det naturligvis et mer profesjonelt miljø, der man ikke nødvendigvis snakker like mye om privatlivene sine.  

Hykleriet om åpenhet 

At Sopra Steria var en trygg bedrift å komme ut i var en forutsetning for 39-åringen. Verdier som åpenhet og tillit gjenspeiles i hele organisasjonen, og det kom tydelig frem i den pågående transisjonen til Miriam. 

– Jeg følte meg hyklersk da jeg satt i medarbeidersamtaler med mine ansatte og jeg oppmuntret dem til å være åpne og ærlige med seg selv og andre, samtidig som at jeg bar på hemmeligheten jeg gjorde, sier hun.

– Da jeg endelig fortalte lederen min om situasjonen min og vanskelighetene rundt det, ble jeg møtt med forståelse og omsorg. Jeg fikk også beskjed om at jeg kunne ta permisjon fra jobben de dagene jeg trengte livsviktige behandlinger under transisjonen.

Det siste er ingen selvfølge. For mange transpersoner går alt fra feriedager til hus og hjem for å betale for transisjonen.  

– Jeg kjenner flere som har solgt hus, hytte og bil for å få råd til behandlingen. Gjør man det privat kan det fort koste opptil 500 000 kroner. 

– Det er snakk om medmenneskelighet 

Å hjelpe til med kostnaden er bare én av mange tiltak bedrifter kan gjøre for å gjøre det lettere transpersoner i arbeidslivet, mener Hardarson. Ettersom kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose, er et av hennes forslag å dekke behandling gjennom helseforsikringen mange bedrifter har tegnet for sine ansatte. 

– Jeg tok en ringerunde til flere forsikringsselskaper tidligere i våres, og mange av dem hadde ikke tenkt tanken på å dekke medisinsk behandling for transpersoner før. 

Å etablere en trygg og god kultur hvor det er er rom for å være seg selv, er det viktigste en bedrift kan gjøre.

– Det å ha en åpen og tillitsbasert ledelse er essensielt. I Sopra Steria måler vi lederne våre blant annet på dette – det er jo snakk om medmenneskelighet, sier hun.

– Og kompetanse! Hvis du som leder ikke vet noe om transpersoner er det vanskelig å relatere seg dersom en av dine kolleger sliter med kjønnsinkongruens. Det gjelder for øvrig alle typer potensielt krevende situasjoner for mennesker som føler seg annerledes.

Har satset på sosial bærekraft – lærer ennå mer av Hardarson

Sopra Steria har lenge vært sterk på sosial bærekraft, men nå har bedriften fått ny innsikt gjennom Hardarson.

– Innsikten vi får fra Miriam bruker vi først og fremst til å skape et enda bedre og inkluderende arbeidsmiljø der hver og en medarbeider kan føle tilhørighet og være seg selv. Vi skaper en kultur for åpenhet, nye tanker, innovasjon og raushet, sier kollega og bærekraftsansvarlig Stine Vikesland. 

Sosial bærekraft blir også mer etterspurt hos kundene enn det gjorde før. Med Hardarson på laget stiller Sopra Steria sterkere med dypere kunnskap som blir mer og mer ettertraktet. 

– På generelt grunnlag ser vi at flere bedrifter anerkjenner den sosiale bærekraften som et viktig konkurransefortrinn, særlig for kompetansebedrifter, der menneskene er bedriftens innsatsfaktor. Dette gir blant annet utslag i etterspørsel etter kursing i mangfoldsledelse og økt bedriftsengasjement rundt Pride, flere har etablert mangfoldsnettverk, og ikke minst, flere virksomheter ansetter i dag ledere for mangfold og inkludering, en tittel som ikke var så vanlig for få år tilbake, forteller Vikesland.