EPISODE 137: Bærekraftsatsing og digitalisering: hvor mye tåler naturen?

De digitale tjenestene vi anvender i vårt hverdagsliv bruker underjordiske fiberkabler, mobilmaster og satellitter for å koble sammen landsdeler, land og kontinenter. De bygges og vedlikeholdes, og må oppgraderes når kapasiteten overstiges. Vår digitale hverdag er krevende for naturen å tåle, lyder innledningen av kronikken.  

Når det kommer til prioritering av kraft- og arealprosjekter i lys av den raske nedbyggingen av natur, er både Widme og Winther enige om at det må en reell prioritering til. Det er viktig å vurdere hvilke prosjekter som skal få tilgang til kraft og areal med tanke på deres påvirkning på naturen og deres bidrag til en bærekraftig fremtid. 

Grønn energi og digitaliseringens økologiske kostnader 

Jan-Gunnar Winther påpeker i kronikken at bruken av grønn energi til å drifte datasentre for internasjonale selskaper som Google og Facebook kan føre til tap av naturmangfold og økte miljøpåvirkninger. Han understreker at digitalisering er et tveegget sverd, og at nytten må veies opp mot de økologiske kostnadene. Winther oppfordrer til en kritisk tilnærming til hva som defineres som bærekraftig digitalisering og hvordan grønn energi brukes. 

Næringslivets ansvar 

Hvordan kan næringslivet, inkludert store teknologiselskaper, ta et større ansvar for å redusere sin miljøpåvirkning i lys av økende digitalisering?

– Når man jobber i Abelia, ser man at alle problemer løses over tid gjennom forskning. Ny kunnskap, enten den produseres for å løse konkrete utfordringer eller fordi forskere er nysgjerrige og søker nye løsninger, er drivkraften bak all endring som skjer, og som må skje for å løse de store utfordringene, sier Nils-Ola Widme. 

Widme mener at et velstående samfunn som Norge har et godt utgangspunkt for å utvikle konkurransefortrinn gjennom samarbeid mellom akademia og næringsliv. 

Datasentre og grønn omstilling 

Widme argumenterer for datakraft som nødvendig for en grønn omstilling. Han viser til hvordan vi kutter utslipp ved å bruke nettbank i stedet for å kjøre til banken, eller deltar på Teams-møter i stedet for å reise med fly. Han mener at den grønne fremtiden avhenger av digitalisering i en slik grad at man faktisk burde «juble for datasenteret på Hamar«. 

Kritisk perspektiv 

Hvis datasenteret på Hamar og tilsvarende utbygginger var ment kun for slike formål, kunne vi vært enige. Men slik er det ikke. Dette datasenteret skal også underholde oss ved å servere mengder av sosiale medier som TicTok. Fra et forskningsperspektiv hevdes det ofte at det mangler avgjørende verdivurderinger rundt resonnementer angående digitale ressurser. Internettets kapasitet spises i dag opp av virale videosnutter om trendy temaer, finansiert via reklamealgoritmer som henter inn penger ved å øke en rekke andre konsum. 

Winther mener at forskningsinstitusjoners og akademias rolle i å veilede og påvirke debatten om bærekraftig digitalisering er viktig.  

– Virksomheter kan dra nytte av akademia i møte med krevende problemstillinger ved å legge til rette for samhandling gjennom styrer, praksisplasser, nærings-PhDer og doktorgradsstudier. Dette kan gi større innsyn og forståelse for de ulike verdener, bygge bro og relasjoner, sier Winther. 

Samarbeid mellom små og store bedrifter 

En utfordring er at små bedrifter, som ofte sliter med bunnlinjen, kan ha vanskeligere for å få til samarbeid enn store bedrifter. Winther mener at store bedrifter kan fungere som drahjelp for de mindre, og at økt samarbeid er nøkkelen til å møte bærekraftsutfordringer på en effektiv måte. 

Bærekraftsatsing og naturens tåleevne understreker viktigheten av å balansere økonomisk utvikling med miljøhensyn. Samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor er avgjørende for å finne løsninger som både fremmer bærekraft og bevarer naturens mangfold. 

Så hvordan bygger vi denne broen og relasjoner mellom akademia og næringslivet? Få svar i episoden, som du hører her: