EPISODE 103: Bærekraftsledelse: Fra hype til nødvendighet

To tiår med bærekraft 

For 20 år siden ble bærekraftig business ofte behandlet som et omdømmeproblem. Så lenge man hadde et godt omdømme, skulle alt gå bra. Fokus lå ikke nødvendigvis på hva man faktisk gjorde for å være bærekraftig. Men i dag er ikke bærekraftsutfordringer lenger hypotetiske fremtidsscenarier. De påvirker enkeltpersoner, bedrifter og andre virksomheter i stor grad, og de er et sentralt tema for direktører og styrer.

– Det har vært en rivende utvikling i et fag som før ble oppfattet som ganske soft i mange tilfeller, som jeg tror også har vært tilfelle i ulike ledergrupper. Jeg tror det i større grad nå går knapt nok en dag uten at vi bruker mye tid og får henvendelser om dette temaet, forteller Lars Erik Lund.

Hvordan får man toppledergruppen eller styrets oppmerksomhet?

– Det er et bredt felt, men vi er i dag godt hjulpet med ganske mange nye lover og krav. Både med Åpenhetsloven og taksonomien, så nå ser man jo at det ikke er noen vei utenom. Når man blir ansvarliggjort, får man også en økt forståelse. Man må ha bærekraft integrert i driften, følge lover og faktisk kunne dokumentere, vise til og ettergå på en troverdig måte, sier Aksnes.

Lund peker på tre enkle tips til andre ledere innen feltet:

1. Utfordre nysgjerrigheten til ledere og linjeledere som jobber med dette til daglig, fordi det er de som gjennomfører grepene. 
2. Hvordan kan du utnytte dagens organisasjon og se på den iboende organisasjonen du jobber med i dag, slik at det kan gjøres på en bærekraftig måte fremfor å si at du skal gjøre noe nytt? 
3. Kontinuitet: hele tiden mase om disse tingene. 

Lund og Aksnes understreker viktigheten av å sikre eierskap hos ledelse og ansatte, samt å integrere alle aspekter av bærekraft i organisasjonen. Fordi bærekraftsledelse er ikke lenger en valgfri tilleggsfunksjon i bedrifter, men en nødvendighet for å oppnå suksess og overleve i en stadig mer konkurransedyktig og bærekraftsfokusert verden.

Fra «nice to have» til «need to have»

Bærekraftsledelse handler om å kartlegge hvilke av FNs bærekraftsmål som er relevante for bedriften, samt å samle innsikt om hvilke reguleringer og lover bedriften må forholde seg til. En leder innen bærekraft og strategi må sikre at alle ser relevansen av å jobbe med bærekraft, ikke bare fordi det reguleres, men også fordi det gjør bedriften konkurransedyktig. Man må skape engasjement og eierskap til prosessene og løsningene hos både toppledelse og ansatte. Stine Aksnes har jobbet med bærekraft siden 2011, og hun har sett synet på bærekraft endre seg gjennom årene.

– Tilbake da kalte man det ikke bærekraft, men, Corprate Social Responsebility. I denne tidlige fasen var det kun snakk om miljø og klima eller veldedighet. Det var på mange veldig mange måter for spesielt interesserte. Men det man tidligere tenkte ikke angikk alle, ser vi nå endring og at alle bedrifter må ta et ansvar.

Et eget opplegg for bærekraftsledelse

Norges Handelshøyskole tilbyr et programmet Executive-programme, Sustainable Business Strategy. Som deltager har Lars Erik Lund lært mye.

– Det som er spennende med den diskusjonen er å ikke gi slipp på diskusjonen om hva er det som er kommersielt mulig og hva er det som ligger i kommersialitet. Hvordan er det man utvikler forretningsmodeller og hvordan er det forretningsmodeller kan løse noen av de samfunnsmessige utfordringene vi står overfor.

Han tar med seg mye av lærdommen inn i jobben som konserndirektør, strategi og bærekraft i Veidekke.

– Vi har brukt hele kurset og pensum i egen organisasjon for å forbedre hvordan vi jobber med strategi. Fra konsernstrategisk nivå helt ned til hvordan vi endrer våre forretningsmodeller for å bli mer sirkulære fremfor linjære, slik de er i dag. Vi ser på hvordan vi kan justere inntjeningsmodellen og så videre. Rett og slett hvordan forretningsmodeller faktisk kan hjelpe oss å etablere nye modeller på en bærekraftig måte.

Nysgjerrighet og dopamin

– Det som er morsomt med å jobbe med disse temaene, er at for oss som er drevet av nysgjerrighet og dopamin, så sprøyter nysgjerrigheten så mye dopamin inn i hjernen at du faktisk evner og hele tiden dra på med større diskusjoner. Og det er klart at når du har en virksomhet som representerer en næring som har såpass stort avtrykk som den har, så er det veldig store diskusjoner vi tar tak i. Vi ser på hva som skjer med Naturavtalen og i hvilken grad vil det ha en effekt på hvordan vi jobber, forteller Lund. Lytt til podkasten her:

…eller andre steder du hører på podkaster