EPISODE 136: Jobbhelse og arbeidsmiljø i bærekraftsrapporteringen

Fra frivillige rapporteringsrammeverk til obligatoriske standarder har vi sett betydelig utvikling i hvordan bedrifter må dokumentere sitt arbeid med jobbhelse og trivsel. Tor Erik Danielsen, fagsjef i arbeidsmedisin hos Avonova, og Karianne Øverland, Senior Manager ESG hos Deloitte AS, drøfter viktigheten og verdien av helse i arbeidsmiljøet som en del av bærekraftsrapporteringen, spesielt i lys av nye rapporteringskrav fra Norge og EU.

Bærekraftsrapportering har over lang tid vært preget av frivillighet – både i form av rapporteringsrammeverk og hva virksomheter har fokusert på i sin rapportering. Med mangeårig erfaring fra feltet har Tor Erik Danielsen, fagsjef i arbeidsmedisin hos Avonova og ekspert på området, forståelse for at arbeidsmedisin og arbeidshelse ikke alltid har vært like synlige. Likevel er dette arbeidet viktig. 

– Gjennom de siste generasjonene har arbeidsmedisin og arbeidshelse gjennomgått betydelige endringer. Arbeidsforholdene rundt andre verdenskrig og årene før var helt annerledes enn de er i dag, og forbedringene skyldes gode valg og beslutninger. Men for noen kan forebyggende medisin være vanskelig å forstå fordi man ikke ser dem man forebygger. Leger som jobber med behandling ser direkte effekten av sitt arbeid, mens forebyggende arbeid handler om å forhindre problemer før de oppstår. Denne usynligheten gjør det utfordrende å bevise effektiviteten, men tilliten til forebyggende tiltak er avgjørende både blant næringslivsledere og arbeidstakere, påpeker Danielsen. 

Danielsen har omfattende erfaring innen forebyggende medisin og har jobbet som forsker, leder og ekspert både ved sykehus og i bedriftshelsetjenesten. Gjennom sitt arbeid har han samarbeidet tett med næringslivsledere som viser interesse for dette feltet og kunnskapsrike fagpersoner innen arbeidsmedisin, en av de 45 medisinske spesialitetene.

– Når vi ser på den norske situasjonen, vet vi at vi har 600-700.000 personer i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Hvordan kan vi da i det hele tatt si at vi er i nærheten av å ha et bærekraftig system, et bærekraftig arbeidsliv? Dette spørsmålet utfordrer oss til å tenke nytt og finne løsninger som inkluderer flere i arbeidslivet, sier han. 

Innenfor arbeidsmiljøfeltet ble aktivitets- og redegjørelsesplikten forsterket i 2020, noe som krever at selskaper med over 50 ansatte rapporterer om sitt arbeid med likestilling og diskriminering. Selv om dette er positivt, virker rapporteringen ofte som en formalitet for å etterleve loven, heller enn å drive reell endring. I 2022 ble åpenhetsloven innført i Norge, med søkelys på anstendige arbeidsforhold og jobbhelse. Selv om dette også er bra, er selskapenes aktsomhetsvurderinger fokusert på å avdekke og begrense negative konsekvenser, noe som kan skygge for arbeidet med å styrke positive aspekter ved jobbhelsen. Jobbhelse kan dermed bli oversett til fordel for å håndtere menneskerettighetsbrudd. Fra og med 2024 innføres strengere krav til bærekraftsrapportering for norske virksomheter når CSRD, eller Corporate Sustainability Reporting Directive, gjennomføres i norsk rett. 

– Vi har manglet en felles standard som alle store foretak skal rapportere til, men dette kommer nå med CSRD, sier Øverland.  

Jobbhelse på agendaen: når rapportering skaper verdi  

Som Senior Manager for ESG i Deloitte mener Øverland at rapportering skaper verdi når dataene brukes til å drive endring og forbedring, ved å gi beslutningstakere den informasjonen de trenger for å ta velfunderte beslutninger om ressursallokering, strategi og risikostyring. Dette sikrer at beslutninger er basert på fakta fremfor følelser og antagelser. Rapportering gir også verdi når dataene brukes til å måle og overvåke utvikling over tid og identifisere forbedringsområder, noe som lar virksomheten sette mål, iverksette tiltak og følge opp utviklingen. Ansatte som opplever at deres jobbhelse tas på alvor, kan få økt lojalitet, motivasjon og produktivitet. Fokus på bærekraft i verdikjeden kan gi konkurransefortrinn, og systematisk arbeid med jobbhelse kan styrke selskapenes omdømme. Den obligatoriske rapporteringsstandarden ESRS 2 krever at selskapet rapporterer om styrets og ledelsens sammensetning, deres kompetanse på bærekraft, og hvordan de informeres om vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Selskaper som integrerer jobbhelse som en del av sine vesentlige påvirkninger, løfter temaet til øverste beslutningsorgan. Dette fører til at temaet behandles grundigere, med økt søkelys på medarbeiderundersøkelser og HMS-risikoer.

Lytt til episoden her:

…eller finn den på andre plattformer hvor du vanligvis hører på podcaster.