EPISODE 93: Norge i omstilling: Energiøyer og havbunnsmineraler

Hva skjer når oljereservoarene er tomme, og nesten 100 norske plattformer skal kasseres? Nina Jensen mener de kan få nytt liv som energiøyer.

Nina Jensen er marinbiolog og daglig leder i REV Ocean, og er omtalt som «Kjell Inge Røkkes havekspert». Ved sjøsetting om få år vil forsknings- og ekspedisjonsskipet REV Ocean, finansiert av havbruksmillardæren, være verdens største av sitt slag.

– Mens vi venter har vi tatt i bruk noe av det fantastiske utstyret vi har. Vi har blant annet en ubåt som kan ta tre personer ned på 2-3000 meters dyp. Jeg har ikke vært med ennå, men det er planen for det nye året, sier Jensen i podkasten.

Enn så lenge lånes noe av utstyret ut – som en ROV (undervannsdrone som tar prøver, journ. anm.) som kan dykke ned på 6000 meter.

– Nå er den ute med Havforskningsinstituttet for å kartlegge dypvannsskoraller. Det er en del av deres faste overvåkningsprogram for å se hvordan det står til med verdens største kaldtvannskorallrev, som vi har utenfor Norskekysten, sier hun.

Energiøyer i Nordsjøen

Norske farvann byr altså på et unikt og delvis ukjent marint liv. I tillegg står det om lag 90 bunnfaste plattformer på norsk kontintentalsokkel, og flere av dem har snart tømt reservoarene for olje og gass. Men Jensen mener de ikke trenger å kasseres.

– Fra 2030 av vil det komme et skred av plattformer som skal fjernes. Istedenfor å fjerne dem, kan man finne en mer effektiv måte å bruke dem på, sier Jensen.

Hun håper de kan kombineres med ny fornybar-industri. Og det skorter ikke på forslag.

– Du kan se for deg en tidligere oljeplattform, som effektivt kan ta opp energien fra flytende havvind. Man kan ha taredyrking rundt, og koble det med bioraffineri ombord. Det kan brukes til å produsere biokull, som CO2-lagringsmekanisme. Du kan produsere fôr og biodrivstoff, for å nevne noe. Potensielt kan man da også lage fyllestasjoner for skip til sjøs. Enten med droner, roboter eller automatisering.

– Vil ikke dette kunne ha et stort negativt fotavtrykk for livet rundt plattformen?

– Det er ingen tvil om at all menneskelig aktivitet har et fotavtrykk, men dette fotavtrykket er der allerede. Dette gjør at man kan koble på ny industriaktivitet i samme område, slik at andre områder kan gå fri, svarer hun.

Kunstige rev

– Man har sett at plattformene fungerer som kunstige rev for marint liv, og det er tidvis stor aggregering av fiskebestander rundt plattformene. Det å fjerne dem kan også ha en større effekt.

Disse områdene fungerer i praksis som marine verneområder, siden det ikke er fiskeriaktivitet – kun olje- og gassproduksjon. Det å la dem stå kan ha mange positive ting med seg, mener Jensen. Hun understreker at en massiv utbygging av havvind vil legge beslag på havområder. Så hvorfor ikke samkjøre med allerede utbygde områder rundt plattformene?

– Det er veldig mange ting man planlegger og vurderer i havet. Da kan vi ikke gjøre det på samme måte som tidligere – vi må faktisk kombinere flere av disse aktivitetene på samme område. Hva kan da være bedre enn å bruke eksisterende installasjoner?

Hør episoden om fremtidens energiøyer, havbunnsmineraler, de mystiske marine økosystemene og det pågående naturtoppmøtet i Montreal (COP15) her:

… eller hvor enn du lytter til podkast.

 

FLERE EPISODER

Norge i omstilling: – Vi har havnet i luksusfellen for natur

Sabima-sjef Christian Steel har tro på at naturtoppmøtet i Montreal (COP15) kan bli et vannskille i naturpolitikken, sli...

Les mer

Norge i omstilling: Næringsministeren: – Et nytt og revolusjonerende grep

Nå må statseide selskaper sette klimamål som er vitenskapsbaserte. «Det vil flytte verden litt fremover», mener næri...

Les mer