EPISODE 68: Siste rapport fra FNs klimapanel: – Det hjelper ikke med klimatilpasning før vi har fred på bakken

Det er krig i Europa, og klimakrisen hamres inn med hver nye rapport fra FNs klimapanel.

Deres sjette hovedrapport publiseres i tre deler. Den første konstaterte at verden allerede er 1,1 grader varmere, og kom i høst.

Den andre delrapporten omfatter klimatilpasning og hvordan klimaendringer allerede har påvirket natur og samfunn. Den kom 28. februar, mens den tredje og siste delen kommer i starten av april.

Halvard Buhaug er forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, og var medforfatter på den andre delrapporten, på kapittelet Key risks across sectors and regions. Sammenhengen mellom klimaendringene og konflikt er noe av fokuset.

– Noen av de viktigste konklusjonene er at klimaendringene berører alle; ingen er spart. Men det er ganske stor variasjon på tvers av regioner, både i dag og i fremtiden, og også innad i samfunn kan det være betydelig variasjon i hvor sårbar folk er for klimaendringene, sier han.

Kan man nå dokumentere sammenhengen mellom humanitære kriser og klimaendringene?

– Ja. Rapporten går ett steg videre siden forrige rapport, og det er selvfølgelig farget av fremskritt i vitenskapen, bekrefter Buhaug.

Det er åtte år siden forrige hovedrapport.

– Det som er litt nytt, er hvordan de gradvise klimaendringene – de langsiktige endringene som f.eks. havnivåøkning – har systematiske konsekvenser både for naturen og for samfunnet. 

Verden har ennå ikke sett noen klimakriger: Det er ingen konsensus i forskningen om at noen krig har blitt utløst av klimaendringer. Men konflikt kan skape sårbarhet for klimaendringene.

– Det er en utrolig viktig innsikt. Det kan nesten ikke løftes fram nok. Er det noe vi vet i politiske ustabile områder, er det at det hjelper veldig lite med andre mulige klimatilpasningstiltak før vi klarer å skape fred på bakken, sier Buhaug.

Forskningsgrunnlaget er nå tydeligere på at klimatiske forhold, særlig ekstremværhendelser som tørke, kan forverre eksisterende konflikter.

– Blant de verste humanitære katastrofene de siste årene, så vil jeg jo si at dette er i områder som stort sett både er rammet av konflikt, og så kommer det en voldsom tørke, sier han.

– I områder som allerede er rammet av vanstyre, korrupsjon, liten tiltro mellom etniske grupper, trange levekår og så videre, så skal det ikke så mye til før det kommen en gnist som skaper en flamme. En tørke kan være en sånn gnist.

Hør hele episoden her, eller i din podkastspiller: