Storbritannia har ambisjoner om å skape verdens første finanssentrum med netto null utslipp. For å få til det må bedriftene kutte utslipp i tråd med 1,5-gradersmålet.
Under FNs klimatoppmøte i høst, COP26, uttalte Storbritannias finansminister at enkeltselskaper må legge frem egne omstillingsplaner. Nå skal det opprettes en arbeidsgruppe som drøfter hvordan. Den leverer sin anbefaling mot slutten av året.
I Hurdalsplattformen har Støre-regjeringen ymtet frempå at samarbeid med næringslivet skal bidra til omstillingen, men enn så lenge har ikke regjeringen kunngjort tilsvarende initiativer i Norge.
I podkasten Fremtidens Næringsliv denne uken omtaler NHO-direktør Ole Erik Almlid klimakrisen som «en tikkende bombe».
Han mener vi bør kreve mer av selskapene.
– [I Norge] har vi siktet oss inn mot 55% utslippskutt i 2030, siden 1990. Uansett hvordan vi regner på det, kommer vi maks opp på 33 %. Hvis vi er realistisk, når vi kanskje 25 %, sier Almlid.
Halvveis til målet.
– Dette er en tikkende bombe, sier han.
Er det å gå for langt om man krever av selskapene at de skal legge frem omstillingsplaner?
– Det er ikke å gå for langt. Vi må stille større krav.
Men Almlid mener at det må være et internasjonalt målesystem som sikrer dette.
– Det må gjøres med et system som er transparent, og det må lages systemer som brukes i alle land. Der har jo dere [i UN Global Compact] jobbet med systemer for det, med måleenheter som kan kobles inn mot EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter.
– Når jeg forlanger penger av staten til klimatiltak, så kjenner jeg at det vrir seg litt. Det tror jeg er riktig, men da skal jeg også si: still krav til bedriftene, sier han.
Almlid ønsker seg en «global CO2-avgift som kunne vært koblet mot en type parameter», sier han.
En parameter som vitenskapsbaserte klimamål, for eksempel?
– For eksempel! Da har man fått en godkjenning på et eller annet vis, og hvis ikke har man fått en høyere CO2-avgift. Vi skulle hatt en enorm økning i CO2-avgiften: Bruk pengene til klimatiltak! Bruk pisk, men også gulrot, oppfordrer Almlid.
NHO-sjefen er ikke redd for at konkurransekraften til norske bedrifter hemmes nevneverdig av høyere krav.
– Jeg tror ikke det er mulig å løse dette uten internasjonalt samarbeid. Jeg tror bedriftene hadde tålt det veldig godt hvis de hadde fått krav, men det må være like krav. Men ja – still krav, konstaterer han.
Også i Norge settes det ned en arbeidsgruppe for å se på om en nasjonal anbefaling om omstillingsplaner er formålstjenlig. Dette gjøres i regi av UN Global Compact Norge. Administrerende direktør Kim Gabrielli sier at hensikten er å gi innspill til norske myndigheter om hvordan de på en rettferdig og gjennomførbar måte kan stille krav til omstillingsplaner på bedriftsnivå. Dette kan bidra til at Norge ligge i forkant av utviklingen, sier Gabrielli:
– Er det noe vi har sett på grønn finans, så er det at det som starter i Storbritannia kommer til Norge rundt «neste sving».
Slik kan omstillingsplaner bli et viktig verktøy for å nå klimamålene – både for bedrifter og myndigheter i Norge.
– Vi ser at omstillingen er utfordrende, selv om vi har kunnskapen, teknologien og viljen. Med krav om omstillingsplaner vil vi kunne sette fart i det grønne og bærekraftige skiftet, for mellom 2018 og 2020 var det kun fem av de 100 største selskapene i Norge som kuttet sine klimautslipp i tråd med Parisavtalen, hvis vi tar med indirekte utslipp, sier Gabrielli.
FLERE HISTORIER
Topplederne møtte næringsministeren: – Still mer krav til oss!
Topplederne for noen av Norges største selskaper, NHO og Rederiforbundet satte fokus på tempo i den bærekraftige omstil...
Les mer
Veien til fremtidens havnæring: Ny rapport: Havvind dominerer i havøkonomien i 2050
Veien til fremtidens havnæring: I 2050 vil brorparten av havinvesteringene være i havvind, forteller DNVs forskningslede...
Les mer
Ny lov skjerper samfunnsansvaret
Åpenhetsloven setter strengere krav til bedrifters arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Slik vil ...
Les mer