Ny lov skjerper samfunnsansvaret

Åpenhetsloven setter strengere krav til bedrifters arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Slik vil den påvirke norske virksomheter.

Lurer du på hvordan bedrifter må rapportere på dette feltet, og hva som er best practice? Følg live-seminaret hos UN Global Compact Norge onsdag 8. des kl. 9!

Hva betyr det for din bedrift? 

Bedriftene som omfattes av åpenhetsloven må rapportere om hvordan de jobber med menneskerettigheter og arbeidsforhold i sin leverandørkjede. Det er denne rapporteringen som utgjør åpenheten i åpenhetsloven: Informasjon om aktsomhetsvurderinger skal være allment tilgjengelig. Den må oppdateres når det skjer relevante endringer – og minst oppdateres årlig.

Hør også vår podkastepisode: Åpenhetsloven, kort forklart, med Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk Handel – og medlem av utvalget som utformet loven.

 

– Aktsomhetsvurderinger er en metode som skal redusere risiko, forteller Furustøl i podkasten.

Slike aktsomhetsvurderinger (på engelsk: due diligence) er en kartlegging av den negative påvirkningen bedriften har på samfunnet, gjennom leverandører, operasjoner og forretningsforbindelser. I praksis betyr det å ta stilling til mulige brudd på menneskerettigheter og arbeiderrettigheter, korrupsjon eller negative konsekvenser på miljøet, skriver Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.

– Du og jeg kan gå inn i en butikk, og for eksempel spørre om hvordan denne spesifikke genseren er laget med hensyn til menneskerettighetene, sier Furustøl.

Etisk Handel Norge trekker frem seks skritt for å gjøre aktsomhetsvurderinger, som speiler åpenhetslovens definisjon:

1. Forankre

«Ansvarlighet må forankres i virksomhetens retningslinjer», heter det i loven.

Kjenner alle arbeidstakere til dem, er de innlemmet i kontrakter, og blir risikobildet oppdatert når leverandørkjeden endres?

2. Kartlegge

Loven krever at en  skal «kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere».

På hvilke områder kan virksomheten ha eller få negativ påvirkning? Hvor mangler det informasjon – for eksempel om tvangsarbeid, barnearbeid eller forurensning – og hvor er varslingskanalene for mulige brudd?

3. Forebygge og begrense

«Iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert på virksomhetens prioriteringer og vurderinger».

Noen ganger må driften endres for å minimere risiko for skade. Om arbeidsforholdene hos en leverandør er dårlige, bør en kreve forbedring, og dersom det ikke fører frem, ikke bruke den leverandøren igjen.

4. Overvåke 

Loven krever at virksomheten skal «følge med på gjennomføring og resultater» av disse tiltakene. Dersom en ser at en leverandør har negativ påvirkning, blir det rettet opp umiddelbart? Og blir de påvirkede ivaretatt?

5. Kommunisere

«Kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert».

Alle har rett til innsyn i hvilke tiltak som er gjort etter kartleggingen. Dette skal finnes åpent tilgjengelig på foretakets nettsider. Da er det spesielt viktig at de berørte har tilgang til denne informasjonen – kanskje det må oversettes til lokale språk?

6. Gjenoppretting og erstatning

«Virksomheter skal sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.»

Bedriften kan altså bli erstatningspliktig; det kan innebære økonomisk kompensasjon, eller tiltak for å forebygge framtidige hendelser. Samarbeid er sentralt, og bedriften bør undersøke om klageren – enten klagen er intern eller strafferettslig – opplever prosessen som tilfredsstillende.

Rapportering av aktsomhetsvurderinger

Åpenhetsloven krever at rapporteringen følger OECDs retningslinjer, som er reflektert i de seks stegene over. I tillegg har OECD en veileder for ansvarlig næringsliv, som kan være svært nyttig.

I dag bruker mange bedrifter fremgangsrapporten til UN Global Compact som en bærekraftsrapport. Rapporteringskravene strammes inn ytterligere med det nye lovforslaget.

Hvilke bedrifter omfattes? 

Åpenhetsloven vil omfatte nesten 9000 norske selskaper når den trer i kraft neste år. Den vil gjelde alle store foretak (definert etter regnskapsloven § 1-5), og virksomheter som oppfyller minst to av disse tre kriteriene: 

1. Salgsinntekt: 70 millioner kroner.

2. Balansesum: 35 millioner kroner.

3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Det er foreløpig bare de største virksomhetene som må rapportere, men også mindre bedrifter kan få flere konkurransefordeler ved å kartlegge sitt fotavtrykk på verden, enten det er på miljø, arbeidsforhold og menneskerettigheter, eller styring.

Hvilke rutiner finnes for å samle inn relevante data? Hvilke fordeler kan bedriften få ved å levere gode rapporterer som gir informasjon utover det lovfestede minimum?

Følg arrangementet onsdag 8. desember kl. 9:

 

FLERE HISTORIER

Foto: Sunniva Tønsberg Gaski/Troms og Finnmark fylkeskommune

Innbyggertallet synker – svarer med fornybarsatsing

På 50 år har innbyggertallet i Berlevåg mer eller mindre blitt halvert. Nye hjørnesteinsbedrifter for å snu utviklingen trengs – da satser kommunen på fornybar energi.

Les mer

Bærekraftsrapportering gir muligheter på børs

For femte året på rad analyserte The Governance Group bærekraftsrapporteringen for Oslo børs’ 100 største selskaper, og igjen gjenspeiles viktigheten av hvordan tematikken blir viktigere i næringslivet.

Les mer