EPISODE 76: Er det bioøkonomi vi skal leve av etter oljen?

OECD spår at bioøkonomien vil være den dominerende økonomien i Europa innen 40 år. Er det bioøkonomi vi skal leve av etter oljen?

Hanne Mette Dyrlie Kristensen, direktør i The Life Science Cluster, tror ikke oljeproduksjon kan erstattes av én næring. Men bioøkonomi – bygget på fornybare, biologiske ressurser – er en god kandidat. 

– Lynet slår aldri ned samme sted to ganger. Hvis vi skal sitte og vente på at noe nytt, så fantastisk faller ned i hodet på oss, så skal vi vente ganske lenge. I mellomtiden skal vi utnytte mange av de gode teknologi- og ressursområdene som vi allerede har. Bioøkonomi er definitivt en av de, sier Kristensen. 

– Man hadde ikke råd til å kaste halvparten

Bioøkonomi betyr f.eks. at trevirke kan erstatte betong i bygg. Gran kan erstatte soya i fiskefôr.

Kristensen viser til en konkret bedrift: Norturas datterselskap Norilia. 

– De har holdt på med bioøkonomi og sirkulærøkonomi siden lenge før det ordet ble funnet opp. Å utnytte hele biomassen var sånn man levde på bondegårdene for hundre år siden: Man hadde ikke råd da til å bare kaste halvparten av dyret og bruke bare indrefileten, sier hun.

– Norilia tar vare på absolutt alt. Det er en utrolig kul teknologibedrift. Alt fra høykvalitets skinn til vesker, tarm, alle deler blir utnyttet på en eller annen måte.

 

View this post on Instagram

 

A post shared by Fremtidens Næringsliv (@fremtidensnaeringsliv)

– Stort potensiale

Avfall er ressurser på avveie. En løsning på dette problemet er å sørge for at de inngår i et kretsløp, at de blir innsatsfaktorer i verdikjeder. Dette er målet for bioøkonomien. Men da må vi satse stort på Bionova, mener Morten Ingebrigtsen Wedege, som er forbundsleder i Naturviterne.

Han sikter til en støtteordning til bioøkonomi, som SV fikk inn i fjorårets budsjettforhandlinger med Regjeringen. Bionova er tenkt å finansiere klimatiltak i landbruket. Men Naturviterne har større ambisjoner: De ønsker seg et «naturens Enova». Da må også summene bli større.

– Sandpåstrøing med småpenger – den tiden er over. Det er gjort analyser av hva bioøkonomi kan betyr for Norge. De er kanskje litt konservative, men Sintef anslår opp mot 350 mrd kroner, og opp mot 100 000 arbeidsplasser. Hvis man inkluderer f.eks. helse, tror jeg vi snakker betydelig større beløp, sier Wedege, og understreker:

– Bioøkonomi har stort potensiale, og da må også Bionova dimensjoneres deretter, sier han.

– Vi snakker milliarder hvis dette skal bli bra

Invasjonen av Ukraina løftet matsikkerhet oppover på prioriteringslisten. Derfor utsatte Regjeringen i forrige uke bevilgningen til Bionova i revidert nasjonalbudsjett. (Merk: Episoden er spilt inn like før Regjeringen la frem revidert nasjonalbudsjett 12. mai). Naturviterne er svært kritisk til kuttet.

– Det har vært luftet ønsker om 10 mrd til klimatiltak i landbruket. Så vi snakker milliarder hvis dette skal bli bra, sier forbundsleder Wedege.

Samtidig kan bioøkonomiske løsninger styrke beredskapen. Når leverandørkjeder nå er på randen til kollaps, havner kornlagre i offentlighetens søkelys, fordi Norge har lite dyrkbar mark. Men sjømat har vi mye av. Det produseres 42 millioner måltider oppdrettslaks daglig – som er fôret opp på importert soya.

Dekningsgraden – selvforsyning uten eksport – stiger fra 50 til 87 prosent om man inkluderer laks i regnestykket. I Hurdalsplattformen heter det at alt fôr i havbruket skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030.

– Et tre er mer enn bare stammen. Det er mye avfall som man i dag bare brenner opp, og det finnes prosjekter hvor det brukes i fiskefôr. Da kan det redusere avhengigheten av soya-import, som ikke er bra for miljøet, sier Wedege.

Hør episoden her: 

… eller i din podkastspiller.