KLIMAPLANEN

Yusuf Nebi Bastas og Karin Greve-Isdahl gir sine synspunkter på regjeringens klimaplan, som vil øke CO2-avgiften i 2030 til nesten fire ganger dagens nivå. Grønne bedrifter vinner allerede, uansett størrelse; hvor bærekraftig bedriften er kan nemlig påvirke tilgangen på kapital.

– Finans er blodet i næringslivet.

Det sier Karin Greve-Isdahl, konsernsjef for bærekraft i Storebrand. Det norske selskapet er ledende på bærekraft – konsernet er rangert som verdens mest bærekraftige forsikringsselskap av Global 100, og scorer høyest av alle norske selskaper uansett bransje. 

– Det er gledelig å se at de mest bærekraftige selskapene på verdens børser gir veldig god avkastning. Her er det virkelig en vinn-vinn-situasjon, sier Greve-Isdahl.

Siden pandemien startet har investorer flyttet store summer til grønne selskaper. Hvor grønt et selskap er, vil bli stadig viktigere for å få kapitaltilgang.

– Det jeg har observert er at de mindre bedriftene blir mer og mer opptatt av dette her. Hvis de får bedre lånebetingelser fra banken fordi de har bedre rapportering og en god plan, er det kjempeviktig for dem. Det er flere som setter seg inn i og søker ny kompetanse på hvordan de skal rapportere bedre, identifisere hvor de har grønne forretningsmuligheter, og komme med tiltak, sier Yusuf Nebi Bastas.

Han er bærekraftsansvarlig i NHO, og understreker at ingen bedrift er for liten til å sette i gang.

– Små bedrifter, med fem-ti ansatte, ser at dette kommer til å være god business for dem – både med tanke på å selge sine produkter, men også med tanke på bedre lånebetingelser, sier han.

KLIMAPLANEN GIR DYRERE UTSLIPP 

Med Regjeringens nye klimaplan, som skal kutte utslipp i hele samfunnet – både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, i tillegg til arealbruk (LULUFC) – er et av de viktigste verktøyene den økte CO2-avgiften. Den skal heves fra dagens 590 kr tonnet, til 2000 kr i 2030. Men bedrifter bør ikke vente med å kartlegge og kutte utslipp, mener Greve-Isdahl.

– Det som er veldig viktig for oss er at bedriftene blir mye mer konkret om hvilke risiko og muligheter de ser i sin virksomhet når det gjelder omstillingen til lavutslippssamfunnet. For at vi skal investere i et selskap nå, trenger vi å forstå: Hvordan tar de innover seg det som skjer, og hvordan har de tenkt å tjene penger hvis vi når Parismålene? Har vi tro på at dette selskapet klarer, og ønsker, å omstille seg?, forteller hun.

Bastas ser lovende tendenser i klimaplanen. Han peker spesielt på to ting:

– En klimamelding bør ha sterkt fokus på jobbskaping. Satsingen på batteri, både produksjon og resirkulering, bl.a. med Hydros nye fabrikk i Fredrikstad, hvor man får hele verdikjeden. CO2-fangst og Langskip er jo en kjempestor nyhet, ikke bare for Norge, men for hele verden. Vi i NHO hadde en medlemsundersøkelse rett før jul; selv i koronaåret, så er det 50 prosent av de spurte bedriftslederne som ser virkelige businessmuligheter i den grønne omstillingen, sier han.

NHOs bærekraftsansvarlige understreker at bedrifter kan og må dra i samme retning.

– En ting er helt klart: Alle bedrifter må omstille seg. Jeg har stor tro på at man kan starte med seg selv, og kutte utslipp i bedriften. Veldig mange bedrifter har startet allerede, og dette blir et samarbeid – dette er teamsport, sier Bastas.

– BÆREKRAFT MÅ VÆRE SPISSKOMPETANSE I STYREROMMET

– Vi ber faktisk om noe som høres så tørt og kjedelig ut som ‘non-financial reporting’, men det er i høyeste grad finansiell rapportering: hvilke risiko og muligheter de ser innenfor bærekraft, og særlig innenfor klima. Når vi leser slike rapporter får vi en mye bedre forståelse for om dette er et selskap som vi tror vil bli en vinner i denne omstillingen. Begynn å kartlegg hvilken risiko og hvilke muligheter det finnes; ha de diskusjonene i styrerommet, sier Greve-Isdahl.

Bærekraft er ikke lenger noe kommunikasjonsavdelingen kan ta når det er opportunt. Det er i strategiarbeidet, i styret, dette arbeidet må skje. Storebrand har satt seg et mål om å påvirke i riktig retning.

– Vi skal øke bærekraftskompetansen i norske styrerom. Storebrand gjorde en kartlegging av de 20 største selskapene på Oslo Børs i fjor, og da var det bare en liten håndfull av styremedlemmene som sa de hadde ESG/bærekraftskompetanse. Jeg håper det tallet økes, siden det er styrene som har ansvar for en virksomhets strategi. Dette må dette være spisskompetanse i styrerommet, sier Greve-Isdahl.

Utslippskutt er konkurransefortrinn

Dette kan ikke vente – utslippskutt er allerede er et komparativt fortrinn, ifølge Storebrands bærekraftssjef.

– Etterspørsel etter grønne finansprodukter er i ekstremt sterk vekst. Storkapitalen leter etter gode, grønne investeringsobjekter. Vi ser det nå når vi er ute og får ordentlig store mandater. Hvis f.eks. et stort engelsk pensjonsfond ser etter forvalter til noen av sine penger, vinner vi i Storebrand disse svære mandatene på mange milliarder kroner fordi vi har så god kompetanse på bærekraft. For oss er det blitt et komparativt fortrinn når vi konkurrerer mot de virkelig, virkelig store finansinstitusjonene der ute, sier Greve-Isdahl.

Teknologiske muligheter kan også gjøre grønnvasking vanskeligere, og lyse opp veien mot 1,5-gradersmålet.

– Når vi får god data på hvor vi står innenfor de forskjellige sektorene – særlig høyutslippssektorene – på hvor mye de slipper ut på å levere sine varer og tjenester, kan man lage et veikart for å komme til et nullutslippssamfunn i 2050. Dataen er ikke perfekt, men teknologiske muligheter blir langt bedre innenfor alle sektorer nå. Det krevende er å få opp en sense of urgency i selskaper som tross alt tjener penger, som går bra, sier Greve-Isdahl.

Denne artikkelen er en liten smakebit på en episode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business. Hør flere episoder her, eller i din podkastspiller: