Revidert nasjonalbudsjett, Elkem-satsning og åpenhetsloven

Revidert nasjonalbudsjett: Noen lyspunkter for fremtidens næringsliv

Med revidert nasjonalbudsjett oppdaterer regjeringen prognosene i statsbudsjettet, det viktigste dokumentet som Stortinget behandler. Det betyr oppdaterte tall for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken. Naturlig nok får korona en sentral plass, også i år. Det er likevel flere ting i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett som lover bra for fremtidens næringsliv:

Hydrogendobling

Norge har lenge ligget langt bak andre europeiske land i satsingen på fornybar energi, deriblant hydrogen. En dobling fra 100 millioner til 200 millioner, vil gi næringslivet bedre forutsetninger for teknologiutvikling og verdiskapning innen fornybar energi. Men 200 millioner er fortsatt langt under flere av våre naboland innen fornybar energi, som Sverige, Danmark og Tyskland.

Midler til Innovasjon Norge

En bevilgning på 350 millioner til Innovasjon Norge, skal tilby bedrifter risikokapital, den skal sørge for at flere bedrifter får innovasjonslån og lånegarantier. Disse pengene skal komme til nytte gjennom nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Næringsminister Iselin Nybø peker selv på at innovasjonslån og lånegarantier har lang historikk og god dokumentert effekt.

Investeringsfond i Nord-Norge

Det er lovende at det gjennom revidert nasjonalbudsjett, foreslås et nytt investeringsfond i Nord-Norge, med en minimumsstørrelse på 400 millioner der staten går inn med 50 prosent. Dersom private aktører utløser kapital på samme nivå, vil regjeringen vurdere å bidra med ytterligere 200 millioner.

I arbeidet med Nordområdemeldingen var mangel på kapital et sentralt element. Det ble foreslått både å etablere et investeringsfond med statlig og privat kapital som forvaltes fra Nord-Norge, og et grunderfond forvaltet av Norinnova. Ambisjonene for disse virket imidlertid beskjeden, som kom til syne med bare 4 millioner til grunderfondet. UN Global Compact Norge pekte på dette under høringen i Stortinget. Vi håper bærekraft blir blant kriteriene til det nye fondet.

Grønn Plattform

Ytterligere bevilgninger på 100 millioner kroner til Grønn Plattform skal bidra til at forsknings- og innovasjonsprosjekter skal kunne søke om mer støtte. Gjennom en søknadsbasert ordning kan næringslivet og forskningsmiljøer få midler til grønne prosjekter. Ordningen er drevet av Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova.

Vi er glade for at også bærekraft og innovasjon blir satt på dagsorden ved revidert nasjonalbudsjett. Økte bevilgninger til disse områdene er godt nytt for fremtidens næringsliv, men det vil fortsatt være behov for enda større satsinger, om vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030.

Flere milliarder skal investeres i Elkems nye batteriprosjekt: Vianode

Over 10 milliarder kroner skal investeres i etableringen av et nytt batteriselskap, sier Elkem i en melding til E24. Tidligere har selskapet snakket om en investering på fire milliarder kroner, nå ser det ut som at Elkem gjør batteriselskapet Vianode til en ny storsatsning.

I utgangspunktet var det lagt opp til en produksjonskapasitet på 20 000 tonn batterigrafitt og en investering på fire milliarder kroner til batteriprosjektet på Herøya. Selskapet vurderer nå en dobling av investeringsambisjonene.

 – Vi ser nå at vi vil ha behov for full kapasitet på 50.000 tonn. Dette vil kreve investeringer på over 10 milliarder kroner ved full utbygging, sier kommunikasjonssjef Hans Iver Odenrud i Elkem.

Etterspørselene av teknologi som tar oss nærmere å nå målene i Parisavtalen er ettertratet i hele Europa. Det trengs mye batterimateriale for å møte etterspørselen på batterier og elbiler, som er ventet å skyte fart. Men skal Vianode kunne bli en stor eksportør av grønn teknologi må dørene være åpne for investorer.

– Grunnen til at vi setter opp et eget selskap er at vi trenger et dedikert fokus på satsingen vår på batterimaterialer. Vi er også ute i markedet og leter etter partnere. Her er det snakk om store investeringer, sier Odenrud til E24.

Selskapet har ambisjoner om å bygge opp Vianode som et ledende selskap innen produksjon av anodematerialer av syntetisk grafitt.

Åpenhetsloven: Så mye må selskapene fortelle deg om tingene du kjøper

Du vet kanskje hvor varene du kjøper kommer fra, men vet du hvordan de er laget? Stortinget behandler i disse dager ny lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold: Åpenhetsloven.

Loven krever bla. at virksomheter arbeider aktivt med sosial bærekraft, gir forbruker rett til mer innsyn i arbeidsforhold og gir Forbrukettilsynet mulighet til å bøtelegge bedrifter som ikke følger åpenhetsreglene i loven.

 – Erfaringer har vist at frivillighet ikke er nok i kampen mot menneskerettighetsbrudd i globale leverandørkjeder. Forpliktende lovgivning på området er derfor et viktig tiltak, og loven vil med tiden kunne danne grunnlaget for en beste praksis innen sosial bærekraft, sier Thomas Brandi og Nora Eikenæs fra Advokatfirmaet Selmer as, i et innlegg til DN.

Først i slutten av mai blir det klart hvor streng den nye etikkloven for næringslivet kommer til å bli. Loven blir vedtatt av Stortinget i juni.

Kim Noguera Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge, deltok på Stortingets høring om åpenhetsloven.

Gabrielli mener en lov om virksomheters åpenhet rundt arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er et viktig skritt i riktig retning. Men at UN Global Compacts ti prinsipper om ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv bør inkluderes i loven.