Kursendring for Oljefondet, EUs grønne industriplan og dobling av CO2-pris i EU

Oljefondet vil vurdere bærekraftsrisikoen i selskaper allerede før fondet investerer i dem, varslet Nicolai Tangen 3. mai.

– Dette er ikke et forslag som vi kommer med, dette er noe vi skal gjøre og som vi regner med er «live» i andre halvår en gang, sier Tangen til E24.

Fondet vil gå tidligere inn og vurdere bærekraftsrisikoen i nye selskaper som skal legges til i veikartet Oljefondet følger, den såkalte referanseindeksen. Det kan føre til at fondet lar være å kjøpe selskaper hvor den finansielle risikoen er stor, i stedet for å selge seg ned i ettertid, som har vært praksis til nå.

Nicolai Tangen høring i Stortingets finanskomité 3. mai. Foto: Skjermdump / Stortinget.no
Nicolai Tangen under høringen i Stortingets finanskomité 3. mai. Foto: Skjermdump / Stortinget.no

– Vi holder på å utvide vårt system for å gjennomgå bærekraftrisikoen for alle selskaper som legges til indeksen vi følger, sa Tangen til Stortinget mandag 3. mai.

– Før kalte man ofte ESG-data for ikke-finansielle data. Men siden disse forholdene kan påvirke selskapenes langsiktige lønnsomhet er de er i aller høyeste grad finansielt relevante, fortsatte han.

Løftet gjelder spesifikt for de finansielle vurderingene som fondet gjør på eget initiativ, og som har resultert i nedsalg i 314 selskaper de siste ni årene. Oljefondet oppgir ikke navn på disse selskapene.

 

EU blar opp nesten 700 milliarder euro til grønt industriskifte  

EUs gavepakke til grønn industri: 4. mai ble det kjent at EU vil legge opp mot 672 milliarder euro på bordet i forhandlingene om en grønn industriell strategiplan. EUs mål om klimanøytralitet innen 2050 skal nå integreres i alle ledd, næringslivet er først ut.

Store pengesummer til grønne industriprosjekter i Europa, som hydrogen- og batteriteknologi, skal komme fra EUs COVID-19-gjenreisningsfond. EUs medlemsstater må bruke hele 37% av sine respektive andeler i gjenreisningsfondet på klimamål, og noen av disse pengene kan kanaliseres inn i den grønne industriplanen.

Verdensmester i utslippskutt: Industriplanene skal bli EUs storsatsning i å kutte klimagassutslipp. I EU-kommisjonens planutkast skisserer de hvordan de vil bidra til å øke grønne investeringer i næringslivet. Ambisjonen er at ny grønn teknologi på hydrogen og energilagring skal bli Europas grønne konkurransefortrinn.

Men industriplanen skal ikke alene stå for Europas utslippskutt. Allerede i sommer kommer EU-kommisjonen med en plan for å pålegge en grenseavgift, en slags utslipps-toll på CO2-forurensende varer, slik som kull og olje. Planen tar sikte på å utjevne spillereglene for EUs egne og utenlandske selskaper, ved å pålegge dem tilsvarende CO2-pris. Det vil gjøre den klimavennlige industrien enda mer lønnsom når planen trer i kraft, sannsynligvis i 2023.

 

Bærekraftig investeringer skyter i været  

Bærekraft for alle penga: Bærekraft er den raskest voksende investeringsprofilen i storbanken Nordea. Etter kun to år har investeringsprofilen bikket åtte milliarder kroner under deres forvaltning. Dette er et tydelig tegn på et økende ønske om å investere pengene sine i bærekraftige prosjekter.

– Dette er Nordeas raskest voksende investeringsprofil og vi ser en tydelig større etterspørsel etter produkter innenfor bærekraft, sier Hans-Erik Lind, administrerende direktør i Nordea Liv, til FinansWatch.

Profilen investerer i selskaper som håndterer risiko knyttet til menneskerettigheter, arbeidsvilkår og forretningsetikk, i henhold til storbankens klimastrategi.

– Når forbrukerne får bærekraftige valg servert ser vi at de ønsker å ta bærekraftige valg, sier Hans-Erik Lind.

 

Prisen på klimagassutslipp dobles i EU

Kamp om klimakvoter: I flere år var det overskudd av klimakvoter på kvotemarkedet, og prisen for å forurense var lav. Nå blir det kamp om kvotene. Tirsdag steg prisen på CO₂-kvoter i EU til 50 euro per tonn for første gang i historien, det tilsvarer 500 kroner tonnet. I fjor lå kvoteprisen lå på 250 kroner tonnet.

Under finanskrisen i 2007 sank kvoteprisen til 0, og det er tydelig at EUs forsterkede utslippsmål har skapt etterspørsel i kvotemarkedene og doblet prisen det siste året. Men prisen må opp til 100 euro for å insentivere industrien til å satse på alternativ energi, som hydrogen, mener analytikere.

Karbonprisen er en reaksjon på EUs enighet om å kutte 55 prosent innen ni år. For en kvotepliktige bedrift med CO₂-utslipp på 100.000 tonn i året vil den nye prisøkningen bety en dobling i prisen fra 25 millioner kroner, til 50 millioner kroner i CO2 avgift.

Norge tar et stort stykke avgifts-kake: Regjeringen tredobler derimot CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn, for å nå klimamålene i 2030. Dette er de totale kostnadene for kjøp av klimakvoter i det europeiske markedet kombinert med den norske CO2-avgiften. Dette gir en gjennomsnittlig kostnadsøkning på 12,3 prosent i året. 

CO2 i bakken kan være løsningen: Sammen med høye CO2-priser kan karbonfangst og lagring være grunnleggende i å nå parismålene. I podkasten Fremtidens Næringsliv snakket vi med Aker Carbon Capture og Microsoft Norge, som nylig signerte en intensjonsavtale med danske Ørsted om å støtte utvikling av karbonfangst ved danske fabrikker. I tillegg til å potensielt lagre fanget CO2 i norske geologiske formasjoner, gjennom prosjektet “Northern Lights”.

– Det er et økt press i markedene, vi ser det på finanssiden, EU-taksonomien, og grønne investeringer som forventning til hvordan vi skal komme oss igjen etter pandemien. Dette tiåret blir det tiåret hvor vi faktisk handler, sier Hanne Rolén i Aker Carbon Capture.

 

Telenor Sjef Sigve Brekke med menneskerettighetsdilemma 

Tirsdag meldte Telenor at selskapet skriver ned hele verdien av virksomheten i Myanmar til nær null etter militærkuppet og store demonstrasjoner i landet, der rundt 18 millioner mennesker er avhengige av tjenestene deres.

– Vi står overfor mange dilemmaer i Myanmar. Det ene dilemmaet er sikkerheten til våre ansatte opp mot å sikre operasjoner, sa Sigve Brekke til DN.

Den 1. februar kuppet hæren makten i landet, bare noen timer før den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle samles for første gang. Telenor har måttet stenge ned nettet etter pålegg fra militæret. Datanettene i landet har vært nedstengt siden mars.

Siden årsskiftet har Telenor økt antall mobilkunder i Myanmar med to millioner til 18,2 millioner. Telenor skiller seg ut fra de fire mobiloperatørene i Myanmar,  hvorav to av dem er eid av militæret.

Det er kun Telenor av operatørene som har sagt klart ifra at de forventer en gjenåpning av datanettet, og at myndighetene må ta hensyn til menneskerettighetene.

– Vi har 18 millioner kunder som er avhengig av våre kommunikasjonstjenester. Riktignok får de ikke datatjenester, men vi sørger for at de har tale og sms. Det er det hensynet vi har. Vi mener fortsatt at vi utgjør en forskjell, sier Brekke til DN.

 

FLERE HISTORIER

Joe Biden under det digitale klimamøtet. Foto: Skjermdump

Bærekraftsnytt: Dobler utslippskutt

Joe Biden holder på med en miljøpolitisk snuoperasjon, og kunngjorde under hans digitale klimamøte at USAs utslippskutt skal dobles.

Les mer